V.L. Sääski II (Replica) "Måsen"
Flyet som står i museets utstilling er en kopi av Gidsken Jacobsen fly "Måsen" (Registrert N-40). Det er bygd opp av museet og frivillige med tilknytning til museet, hovedsaklig Ivan Kristiansen og Halvor Nilsen. Det originale flyet ble konstruert av Ing. K. W. Berger og Ing. A. Nieminen, og var det første serieproduserte flyet konstruert i Finland. Det Finske Flyvåpen benyttet flytypen til skoleflyging fra 1928 til 1941. Produksjon: Flyvåpenet: 34 Stk. Registrering: SA-95, SA-113, SA-117 – 126, SA-127 – 148. I tillegg var det produsert 5 fly for privat bruk.
Frøken Gidsken Jakobsen, Narvik, var Norges andre kvinne med flysertifikat. Hun ble imidlertid vår første kvinnelige flyeier. Sertifikatet fikk hun da hun deltok i et flykurs i firmaet Aero-Materiell (Ahrenberg) i Stockholm året 1928/1929. Senere tok hun også et videregående flykurs i Helsingfors. (sjøflyging)
Turen ble derfor fløyet via Åbo til Vasa, hvor de måtte overnatte. Flyet ble passet på av de lokale myndighetene mens mannskapet ble bedt i selskap. Neste dag fløy de til Kemi, hvor flyet ble tanket opp. Deretter fløy de over Torneå og Avasaksa, hele tiden med det forbudte Sverige til venstre. Ved Muonio ble imidlertid kursen satt i vestlig retning over Sverige, og etter en halv times flytur over forbudt område kunne Norge skimtes i det fjerne. Imidlertid var det lite bensin igjen, og flyet måtte derfor lande på Torneträsk i nærheten av Abisko. Helt inn til Abisko torde de ikke fly. Det kunne jo være at myndighetene spurte om de nødvendige tillatelsene! Gidsken dro selv inn for å skaffe bensin, noe hun klarte. Dermed tok de av igjen, og uten noen større problemer landet de i Narvik 23.august 1929.
"Måsen" ble fløyet lokalt i Nord-Norge. Det er registrert at "Måsen " hadde motorskade på tur fra Narvik til Kjøpsvik 28. oktober 1929. Flyet ble berget av M/S "Løv" av Eidfjord. Ved dette uhellet oppsto det skader i flottørene, som begynte å lekke. Dette skulle senere gi Gidsken adskillige problemer.
Jäderholm ble 6 uker i Narvik som konsulent. I denne perioden ble det bygget både hangar og slipp for flyet. I tillegg instruerte han en ny pilot for Gidsken. Det var Flygmästare Ville Leppänen. Det gjensto imidlertid ett problem: "Måsen" måtte sertifiseres. Gidsken bestemte seg for at dette skulle skje i Oslo, selv om det samme kunne utføres i Trondheim. Kursen ble derfor satt mot sør den 18.desember 1929 sammen med Leppänen.
Første stopp var Leines utenfor Bodø, der de ankom kl.1130. Dårlig vær gjorde at flyet måtte sikres med 18 tau for ikke å bli ødelagt. Senere ble det mange slike etapper. Å fly i Nord-Norge midtvinters er ingen spøk, selv i våre dager. I tillegg til problemer med lekkasje i flottørene, ble flyturen sørover unødvendig slitsom. Ofte måtte de til og med avmontere flottørene for å få reparert og tømt disse for vann!
Ved nyttårstider lå de og ventet på bedre vær i åtte dager i Trondheim. 16. januar var de i Lærdal. Deretter gikk ferden til Molde, Åndalsnes og Åheim i Nordfjord. Etter å ha nådd Stryn, bestemte de seg for å sende flygedressene og annet utstyr i posten til Oslo. Dette for å få ned vekten og dermed kunne ta med noe mer drivstoff. Ferden gikk så videre i små hopp. Via Hyen i Nordfjord gikk turen til Vadheim i Sogn, der de fylte bensin før kursen ble satt mot Årdal. I Årdal var det tåke slik at de måtte lande på fjorden. Det var kaldt og surt, men de kom seg omsider til folk. Neste dag forsøkte de seg mot Vangsmjøsa, men måtte snu på grunn av snøtykke og storm. Resten av dagen tilbrakte de hos Knagenhjelm i Kaupanger, og hadde det "rasende hyggelig".
Neste dag fløy de så over Filefjell i to tusen meters høyde. Sterk turbulens gjorde at flyet ble kastet opp og ned. Over fjellet kom de, men tidvis bare med noen få titalls meters klaring. Til slutt måtte de ned, og de gjorde en perfekt landing på isen på Odalsvannet uten skader på flyet. De landet imidlertid 12 kilometer fra folk og måtte gå i dyp snø i mer enn fem timer. Gidsken uttalte senere: "Jeg har aldri frosset så mye i hele mitt liv!" Bensin fikk de, og 20 januar var de endelig framme i Oslo. De hadde vært innom 20 forskjellige steder på turen nedover på den 1650 km lange ferden.
Gidsken ble revystoff i Oslo. Det ble hevdet at hun hadde brukt kortere tid til Oslo om hun hadde benyttet Hurtigruten! En annen norsk flypioner, Tryggve Gran, skrev imidlertid i Aftenposten at "Gidskens ankomst med fly til Oslo åpner uten tvil et nytt kapittel i norsk flyhistorie." Han fortsatte: "Bare flygere vet å verdsette denne store bragden."
30. januar 1930 fløy "Måsen" til Horten for sertifisering, og allerede 8.februar ble kursen satt nordover igjen. Etter 4 dager landet de på Aursundsjøen på isen, og neste dag gikk ferden videre nordover. For at de i det hele tatt skulle komme av igjen, hadde flere hundre mennesker hjulpet til med å måke snø. Etter vel en halv time i luften ,sprang et oljerør og de fikk motorbrann, men en vellykket nødlanding på Gaula gjorde at det ikke ble store skader på flyet. Selv var de uskadet. Flyet ble reparert og fløyet videre nordover til Narvik uten at det oppsto flere problemer.
Det siste havariet var 29.juni 1930 utenfor Øksfjord, da en bardun til høyderoret sprang under landing slik at flyet falt ned. Flyets vinger ble skadet ,men Gidsken og hennes bror kom fra det uten særlig men. De materielle skadene ble så store at flyet måtte til reparasjon. Først ble det forsøkt reparert i Sverige. Her måtte de imidlertid gi opp forsøket etter ca seks uker, og flyet ble hentet i Sverige av Flygmestare Jäderholm
