M.F.2
| M.F.2 | |||
|---|---|---|---|
 M.F.2, tegning av Roar Glenne | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | To seters biplan speiderfly | ||
| Produsent | Marinens Flyvebaatfabrikk, Horten | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 9,73 m | ||
| Høyde | 3,58 m | ||
| Vingespenn | 15,6 m | ||
| Egenvekt | 1050 kg | ||
| Vekt (lastet) | 1390 kg | ||
| Motorer | En 150 hk åttesylindret vannavkjølt Sunbeam, V-8 | ||
| Topphastighet | 110 km/t | ||
| Marsjfart | 100 km/t | ||
| Rekkevidde | 300 km | ||
Dette var en flytype som skulle tilpasses rekognoseringstjenesten. Flyet skulle kunne bære 2 stk 50 kg's bomber, radiosender og et maskingevær montert på en pivot (stativ) foran i flyets gondol. Flyet ble utstyrt med skyvepropell og konstruksjonen var sterkt påvirket av den franske Maurice Fahrman-typen. To fly ble bygget og de fikk registreringsnumrene F.10 og F.12. Disse ble levert fra flyfabrikken sammen i 1916 og stasjonert i Kristiansand S. Våren 1917 havarerte F.10 etter bare 22 flytimer, et uhell som resulterte i bygging av en ny erstatningsmaskin. Året etter ble en ny F.10 levert.
Det ble i alt bygget 3 fly av denne typen, og det siste F.12 ble kassert i 1924 etter 95,5 timer i luften.
Konstruksjon
Spanter og bjelker i vinger og ror av furu/spruce. Duk av egyptisk bomulUdunleiret. Alle stag av furu ble uthult, profilert og for sterket med bånd. Gondolen av kryssfiner (nedre del) - overdel av metall. flattører av aspespant kledd med kryssfiner og slitelister i bjerk. Propellen var firebladet og av nøttetre. Fargene var klar dopet tremetall og duk. M.F.2 flyene var særdeles velkomne og skattet av de 14 flyelever som i 1916 og 1917 skulle avlevere distanse og rekognoseringsprøver for det "militære flysertifikat". Kravene var en distanse på opptil 280 km og høydeprøver over 1000 meter! Bevæpningen var Madsen rekylgevær Colt pistol m/hylsefanger, 3 stk 10 kg's miner, 2 stk 50 kg's bomber og en Marconi radiosender.
