LMUwiki:Ukens artikkel/2010

Fra LMUwiki
Gå til: navigasjon, søk
Ukens artikkel. Arkiv for 2009 · 2010 · 2011 · 2012
Oppdater siden

Uke 1, 2010

Norman Denys Sinclair
Det er søndag 28.mars 1943, stedet er RAF Leuchras i Skottland. Klokken er 10:35 og motorene på en Mosquito er nettopp slått av etter å ha blitt varmet opp. Crewchiefen (leder av bakkemannskapet) hadde som vanlig stelt pent med sin ”baby”, nå stod han og pusset på cockpitglasset, samtidig som han ga noen raske ordre til noen lærlinger som sprang rundt som verpesyke høns. Jeepen med flygerne nærmet seg. Ungdommene på 16-17 år så opp til pilotene, og drømte seg bort. En dag skulle det bli deres tur, det var helt sikkert. Sjåføren bremser ned, og mannskapet på to lar seg nærmest gli ut og ned fra kjøretøyet som de populært kalte Willys. De sleper med seg fallskjermen, og redningsvestene henger rundt halsen som bogen på en salet hest. Den ene går seg en runde rundt flyet, som en slags siste sjekk, mens den andre utveksler noen ord med crewchiefen. Så tar de plass om bord.

I venstre sete setter den 24-årige piloten seg. Hans navn er Norman Denys Sinclair. Grad: Flight lieutenant. Han var født i Newcastle i 1919, og hadde før krigen gjennomgått Loretta School i Musselborough, før han begynte på Veterinary College (veterinær/dyrlege) i Glasgow. I høyre sete setter den 31-årige navigatøren seg. Hans navn er Wilfred Nelson. Grad: Flying Officer. Han var født i Durham i 1911, men bodde nå i Stockport. Han hadde gjennomgått Johnson Secondary School og High School of Commerce i Manchester. Ved krigsutbruddet ble Nelson opplært som telegrafist, men konverterte i 1941 til “observer”....les mer...

Uke 2, 2010

336 skv nr 128. Tidligere MU-C fra 338 skv.

I årene 1954 og 1955 sendte Northrop-fabrikken ut et team med spesialister til en rekke land innen NATO og SEATO for å studere de fremtidige behov for kampfly i disse landene. Basert på opplysninger man fikk fra så vel politiske som militære myndigheter, begynte fabrikken konstruksjonen av et supersonisk fly i flere varianter under typebetegnelsen F-156. Flyet hadde mange likhetspunkter med Northrops N-102 "Fang" som var utviklet i første halvdel av 1950-tallet. Frem til 1956 skjedde alt arbeide for Northrops egen regning og risiko. I mai dette året fikk fabrikken imidlertid en avtale med USAF om bygging av en toseters treningsvariant av F-156, i dag bedre kjent som T-38 Talon.

I mai 1958 inngikk fabrikken nok en avtale med USAF, nå om videreutvikling av F-156 til et enseters jagerfly med to motorer og etterbrennere. Northrop hadde for egen regning bygget ferdig den første prototypen. Bak F-156F sto daværende leder for avansert utvikling Welko Gasich, og fabrikkens leder for F-156 prosjektet, Ray Gardner. Flytypen skulle brukes som en del av det amerikanske våpenhjelp-programmet fra midten av 1960-tallet. Konseptet var et lavkostnads, lettvekts jagerfly med mulighet for å operere fra primitive flyplasser og med forholdsvis små krav til vedlikehold.

Tre prototyper av F-156F ble bygget og fabrikkens testflyger, Lew Nelson, tok den første (59-4987) i luften den 30. juli 1959. Flyet hadde nå fått navnet "Freedom Fighter". I mai 1962 kom bekreftelsen fra det amerikanske forsvarsdepartementet at F-156F var valgt som den nye våpenhjelp-jageren. I oktober samme år ble det inngått kontrakt om bygging av 71 ensetere og 15 tosetere, nå med USAF betegnelsene F-5A og F-5B....les mer...

Uke 3, 2010

Tailnummer 712, tidligere CE-S ved Luftforsvarsmuseet i Bodø
Mot slutten av 40-tallet ønsket US Army å erstatte sin flåte av aldrende L-4 og L-5 observasjonsfly med en ny type. Cessnafabrikken i Wichita i Kansas, begynte derfor høsten 1949 utviklingen av et helmetall observasjonsfly basert på US Army spesifikasjoner for den nye typen. Fabrikken hadde ingen eksisterende modell som passet og startet arbeidet med blanke ark. Ved å bruke halen fra Cessna 195 og vingene fra Cessna 170, klarte konstruktørene å få en prototype ferdig på tre måneder. Med fabrikkens typebetegnelse 305, fløy den for første gang den 14. desember 1949, ført av Henry Waring.

Som vanlig skulle det arrangeres en konkurranse mellom de forskjellige fabrikkene som var med i prosjektet. Denne tok til på Wright Field i Ohio den 16. april 1950. Cessna model 305, nå sivilregistrert N41694, møtte her konkurrentene Luscombe T-8F-L, Piper PA-18, Taylorcraft 18 og Fletcher FL-23. Cessna kom fra prøvene med gode resultater, og den første kontrakten på 418 fly ble muntlig meddelt fabrikken allerede den 16. mai samme år. I juli 1950 begynte krigshandlingene i Korea, noe som satte fart i produksjonen av den første serien. Model 305 hadde nå fatt den militære betegnelsen L-19, og de første flyene ble overtatt av US Army i begynnelsen av desember 1950. Av de 100 første flyene ble hele 97 levert direkte til Korea for bruk av de amerikanske styrkene der.

Som skikken var, skulle Cessna L-19 også ha et navn. Flere forslag kom inn, og i september 1951 bestemte US Army at navnet skulle bli Birddog. Senere har dette navnet ofte blitt skrevet i to ord og både med og uten bindestrek. I alle de opprinnelige dokumenter er navnet skrevet i ett ord uten bindestrek, og dette er den korrekte skrivemåten....les mer..

Uke 4, 2010

Tailnummer 712, tidligere CE-S ved Luftforsvarsmuseet i Bodø
Mot slutten av 40-tallet ønsket US Army å erstatte sin flåte av aldrende L-4 og L-5 observasjonsfly med en ny type. Cessnafabrikken i Wichita i Kansas, begynte derfor høsten 1949 utviklingen av et helmetall observasjonsfly basert på US Army spesifikasjoner for den nye typen. Fabrikken hadde ingen eksisterende modell som passet og startet arbeidet med blanke ark. Ved å bruke halen fra Cessna 195 og vingene fra Cessna 170, klarte konstruktørene å få en prototype ferdig på tre måneder. Med fabrikkens typebetegnelse 305, fløy den for første gang den 14. desember 1949, ført av Henry Waring.

Som vanlig skulle det arrangeres en konkurranse mellom de forskjellige fabrikkene som var med i prosjektet. Denne tok til på Wright Field i Ohio den 16. april 1950. Cessna model 305, nå sivilregistrert N41694, møtte her konkurrentene Luscombe T-8F-L, Piper PA-18, Taylorcraft 18 og Fletcher FL-23. Cessna kom fra prøvene med gode resultater, og den første kontrakten på 418 fly ble muntlig meddelt fabrikken allerede den 16. mai samme år. I juli 1950 begynte krigshandlingene i Korea, noe som satte fart i produksjonen av den første serien. Model 305 hadde nå fatt den militære betegnelsen L-19, og de første flyene ble overtatt av US Army i begynnelsen av desember 1950. Av de 100 første flyene ble hele 97 levert direkte til Korea for bruk av de amerikanske styrkene der.

Som skikken var, skulle Cessna L-19 også ha et navn. Flere forslag kom inn, og i september 1951 bestemte US Army at navnet skulle bli Birddog. Senere har dette navnet ofte blitt skrevet i to ord og både med og uten bindestrek. I alle de opprinnelige dokumenter er navnet skrevet i ett ord uten bindestrek, og dette er den korrekte skrivemåten....les mer..

Uke 5, 2010

En Vampire over Vestfjorden
Da planene for et norsk Luftforsvar i de første årene etter krigen ble trukket opp i 1945, var flyanskaffelsene stort sett konsentrert om de flytyper som allerede var i bruk ved de norske skvadronene. Førstelinjeavdelingene skulle bestå av tre skvadroner med Supermarine Spitfire LF. IXe, to skvadroner de Havilland Mosquito FB. VI, en skvadron med Consolidated Catalina IVB og en transportskvadron med Lockheed Lodestar.

For å dekke nyopprettelser samt utvidelser av eksisterende skvadroner ble et større antall fly bestilt i Storbritannia i 1945. En mulig fremtidig anskaffelse av jetfly ble i det hele tatt ikke vurdert da slike fly var forbeholdt de ledende nasjoner på det flytekniske område. Spesielt var det Tyskland som var kommet langt, med hele tre typer jetfly og ett rakettfly i operativ tjeneste ved krigens slutt. Britene hadde lykkes i å få sin Gloster Meteor F. Mk. I i tjeneste fra juli 1944, riktignok i meget beskjeden målestokk og den 8. mai 1945 var bare to RAF skvadroner opptatt med typen, nr. 616 og 504.

De Havilland hadde parallelt med Gloster utviklet sitt eget jetfly og en egen motor, i motsetning til Gloster som satset på et samarbeide med Rolls-Royce. Utviklingen av D.H. 100 tok til i mai 1942 og 16 måneder senere, den 20. september 1943, kunne den første prototypen tas i luften, bare vel seks måneder etter Gloster Meteor. Våren 1944 lykkes de Havilland å få sin jetjager opp i en horisontal fart på over 800 km/t. Dermed var den det raskeste fly i noe alliert land. Flytypen ble opprinnelig benevnt som Spider Crab, men dette ble snart endret til Vampire....les mer..

Uke 6, 2010

En Bell 47D-1 i hover, KK-S fra 1953-61, BE-C fra 1961-67 og JT-L 720 skv. Avskrevet solgt til A/S Flytransport, Hamar, og registrert LN-ORJ
Det økende aktivitetsnivået i Forsvaret som fulgte etter Norges inntreden i NATO i 1949, aktualiserte også spørsmålet om en utvidelse av Luftforsvarets redningstjeneste. Det var 333 skvadron som med sine Catalina sjøfly var tillagt sjøredningstjeneste som sekundær oppgave. Disse flyene var imidlertid helt verdiløse til operasjoner over land. I Storbritania og USA hadde helikopter overtatt mye av rednings og ambulanseflygingen, og Luftforsvaret ønsket også å satse på helikoptre i en framtidig norsk redningstjeneste.

Under Koreakrigen viste helikopterne seg tidlig som særdeles anvendlige. Det var Bell 47 med den karakteristiske plexiglasskuppelen, som særlig ble lagt merke til. Levering av slike helikoptere inngikk i første omgang ikke i det amerikanske våpenhjelpprogrammet for Norge. Det ble derfor en nasjonal oppgave å finansiere innkjøp, drift og vedlikehold. Etter en kort vurdering av de to typene Bell 47 og Westland S.51, gikk Luftforsvaret klart inn for det første alternativet....les mer..

Uke 7, 2010

En DH.82A "Tiger Moth"
Samtidig som den første serien på 10 "Standard Moth" var under lisensproduksjon ved Hærens Flyvemaskinfabrikk på Kjeller, så en ny Moth-variant dagens lys ved De Havilland-fabrikken i England. Høsten 1931 fikk en representant fra Hærens flyvåpen ordre om å reise til fabrikken for å prøvefly nyskapningen, med betegnelsen DH.82 "Tiger Moth". I løpet av 1931/32 ble det bestemt at man ikke skulle bygge flere "Standard" ved Kjeller flymaskinfabrikk, men heller gå inn for nyskapningen DH.82 "Tiger Moth". Lisensrettigheter og tegninger beløp seg til kr 15.902,99, og en serie på 17 fly ble dermed påbegynt. En del av malene fra DH.60M kunne benyttes, idet skrog og rorflater var svært like.

Flyet var en videreutvikling av DH.60M "Moth", som Hæren allerede hadde 13 stykker av i sin tjeneste. Forandringene besto hovedsakelig i at øvre vinge og stagene til senterseksjonen var flyttet 24 tommer fremover. For å unngå at senteret for løftekreftene ble for langt fremme i forhold til flyets tyngdepunkt, hadde begge vingepar fått en svak pilform bakover. Årsaken til denne forandringen var et krav om at instruktøren i fremre cockpit skulle ha bedre muligheter til å hoppe ut i fallskjerm hvis nødvendig. På DH.60M var vingestag (kabanen) og øvre vinge m/bensintank nemlig plassert over fremre cockpit.....les mer..

Uke 8, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 8, 2010

Uke 9, 2010

En høydemåler som er installert i Kjeller F.F.9 Kaje
høydemåler (eng. Altimeter) er et instrument som måler høyde i forhold til havnivå eller et annet referansepunkt. Også kan en høydemåler vise en høyde over bakkeoverflate. I et luftfartøy er høydemåler en et viktig instrument og er en av basisinstrumenter. En høydemåler er bygd på samme prinsipp som en aneroid barometer (et barometer som ikke inneholder væske).

Historie og utvikling

Historien til en barometrisk høydemåler begynner med oppfinnelsen av kvikksølvbarometer som var første apparat for måling av trykk. I 1643 italiensk fysiker Evangelista Torricelli, Galileos elev, fylte en tube med kvikksølv. Den ene enden av den tuben var lukket; den andre enden som var åpen ble snudd opp ned og satt inn i en kopp som inneholdt kvikksølv. Fordi atmosfære utøvde trykk på kvikksølvet i koppen, forble ca. 30 tommer kvikksølv igjen i tuben.

Etter at Torricelli gjennomførte denne eksperiment for å påvise at atmosfære utøvde en vesentlig trykk, andre spekulerte på om det var mulig å bruke denne til å vise trykkforskjell mellom havnivå og fjelltopp. Siden luft blir tynnere ved økende høyde, kvikksølvnivå i barometeret skulle falle ned ettersom lavere trykk påvirket koppens innhold. En gang i 1648, en fransk matematiker og fysikker Blaise Pascal sa at barometer kommer til å bli brukt til måling av høyde. Instrumentets første bruk i luftfart var i 1783 da en fransk ballongfører Jacques Charles tok til værs......les mer..

Uke 10, 2010

Trondheim Lufthavn Værnes 1.JPG
Trondheim Lufthavn er den sivile delen av Værnes, og som ved inngangen til et nytt årtusen omfatter mer og mer areal på sørsiden av hovedrullebanen. Det blir på en måte militært på nordsiden og sivilt på sørsiden. Ordet ”Lufthavn” kommer fra det engelske ”Airport” - som gir assosiasjoner til marinen. Airport er et rent sivilt begrep, og benyttes ikke innen det militære. I Forsvaret benyttes begrepene Airfield og Airbase. Enkelte har trolig lagt merke til at veiskiltingen til ulike landingsområder kan variere hva gjelder bruken av ordet ”Flyplass” sett i relasjon til bruken av ordet ”Lufthavn”. Et landingsområde er ethvert sted en pilot finner det formålstjenelig, tillatelig og forsvarlig å lande. En landingsplass som er godkjent innenfor visse minstekrav, blir betegnet som Flyplass, mens en flyplass som yter service gjennom et minimum av fasiliteter, blant annet krav om et tårn (lufttrafikktjeneste), blir definert som en Lufthavn....les mer..

Uke 11, 2010

DHC3Otter.jpg

Etter De Havilland -fabrikkens suksess med DHC-2 Beaver, ønsket man å bygge videre på denne erfaring, men nå med et større fly med sterkere motor. Det nye flyet ble DHC-3 Otter, og prototypen fløy første gang 12. desember 1951. Etter et omfattende testprogram ble den første Otteren levert et knapt år senere. Av totalt 466 fly som ble bygget av denne typen, gikk hele 359 stk til militære kjøpere, mange av disse havnet etterhvert på det sivile marked.

Da Luftforsvaret var på utkikk etter en erstatning for Norsemanflyene, falt valget naturlig på Otteren. Det ble i 1953 bestemt å gå til innkjøp av 6 DHC-3 Otter. Disse ble skipet fra fabrikken i Toronto i kasser den 8. april ,1954. Luftforsvaret var forøvrig en av de første kjøpere av denne flytypen....les mer..

Uke 12, 2010

{{{2}}}
I fra slutten av 20 årene trafikkerte Deutsche Lufthansa med konkurransedyktige ruter over det meste av Europa. De hadde stort sett ensartet flåte utviklet fra Hugo Junkers helmetallfly fra 1915 J-1. De var alle enmotors lavvingede monoplan. I 1924 kom det et tremotors fly kalt G-23, som på grunn av Versailletraktaten etter første verdenskrig, måtte bygges i Moskva. Senere kom også en forbedret utgave som fikk betegnelsen G-24, og ble bygget i Sverige. Denne utgaven ble brukt av mange flyselskap inkludert Lufthansa som hadde den i bruk til 1934.

Alle Junkerflyene i denne tidsperioden var kledd med korrugerte plater, som kan minne om bølgeblikk, som ga større styrke og en kunne derfor gå ned på platetykkelsen for å spare vekt. I 1930 kom et stort enmotors transportfly JU-52 som kunne ta 16-17 passasjerer, men allerede året etter begynte arbeidet med å bygge det om til tremotors JU-52/3m, i første omgang med 3 Pratt & Whitney 525 HK 9 sylinder radialmotorer. Denne typen ble meget populær og solgt til flyselskaper over store deler av verden inklusiv Norge. Enkelte av flyene ble bygget for å kunne utrustes med flottører og det var disse DNL kjøpte....les mer..

Uke 13, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 13, 2010

Uke 14, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 14, 2010

Uke 15, 2010

{{{2}}}
Sommeren 1928 havarerte Umberto Nobile med et luftskip i nordområdene. Roald Amundsen mistet livet i et flyhavari på vei nordover for å unnsette ham. Det skremte ikke en tjue år gammel kontordame fra Narvik. Påvirket av sommerens hendelser bestemte Gidsken Jakobsen seg for å bli flyger.

Skjønt liten og spinkel som en «10-års guttunge», som en avis skrev om henne, begynte Gidsken å lete etter en flyskole. På Kjeller og i Horten ville de ikke ta imot henne, der fikk bare menn komme. Vinteren 1929 reiste Gidsken i stedet til Aero-Materiels Flygskola utenfor Stockholm. Av atten elever var hun eneste kvinne. Etter to måneder mottok Gidsken privatførersertifikat, attpåtil som kullets beste elev. Fra før av hadde Norge bare en kvinnelig flyger, Dagny Berger, men hun hadde allerede gitt seg....les mer..

Uke 16, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 16, 2010

Uke 17, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 17, 2010

Uke 18, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 18, 2010

Uke 19, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 19, 2010

Uke 20, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 20, 2010

Uke 21, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 21, 2010

Uke 22, 2010

Werner Thieme
Tonen var lett blant besetningen om bord i det store tyske bombeflyet, en Fw200 Condor. Til tross for at de hadde vært i lufta i snart i 10 timer, og nok var temmelig slitne både fysisk og psykisk, holdt de humøret oppe som en nødvendig del av en forebyggende utmattelse. Tokter på 10-12 timer tok på. Først søken etter sine egne mål, dernest - og like viktig - søken etter å ikke selv bli et mål. Det krevde konstant konsentrasjon. Rett nok var opponentene ganske så fraværende på nordkalotten, men enkelte stikkende og irriterende bier kunne dukke opp øst av Island, blant annet norske Northropfly fra basen på Reykjavik. Nå var ikke de noen spesiell stor trussel, men fikk de komme overraskende innpå bakfra, kunne de gjøre livet surt også for en Fw200 - selv om tyskerne i utgangspunket burde klare å fly fra nordmennene. En Condor var det første flyet som ble skutt ned av US Army Air Force, av en P-38F Lightning, nettopp fra en base på Island i august 1942....les mer..

Uke 23, 2010

Werner Thieme
Tonen var lett blant besetningen om bord i det store tyske bombeflyet, en Fw200 Condor. Til tross for at de hadde vært i lufta i snart i 10 timer, og nok var temmelig slitne både fysisk og psykisk, holdt de humøret oppe som en nødvendig del av en forebyggende utmattelse. Tokter på 10-12 timer tok på. Først søken etter sine egne mål, dernest - og like viktig - søken etter å ikke selv bli et mål. Det krevde konstant konsentrasjon. Rett nok var opponentene ganske så fraværende på nordkalotten, men enkelte stikkende og irriterende bier kunne dukke opp øst av Island, blant annet norske Northropfly fra basen på Reykjavik. Nå var ikke de noen spesiell stor trussel, men fikk de komme overraskende innpå bakfra, kunne de gjøre livet surt også for en Fw200 - selv om tyskerne i utgangspunket burde klare å fly fra nordmennene. En Condor var det første flyet som ble skutt ned av US Army Air Force, av en P-38F Lightning, nettopp fra en base på Island i august 1942....les mer..

Uke 24, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 24, 2010

Uke 25, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 25, 2010

Uke 26, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 26, 2010

Uke 27, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 27, 2010

Uke 28, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 28, 2010

Uke 29, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 29, 2010

Uke 30, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 30, 2010

Uke 31, 2010

Werner Thieme
Tonen var lett blant besetningen om bord i det store tyske bombeflyet, en Fw200 Condor. Til tross for at de hadde vært i lufta i snart i 10 timer, og nok var temmelig slitne både fysisk og psykisk, holdt de humøret oppe som en nødvendig del av en forebyggende utmattelse. Tokter på 10-12 timer tok på. Først søken etter sine egne mål, dernest - og like viktig - søken etter å ikke selv bli et mål. Det krevde konstant konsentrasjon. Rett nok var opponentene ganske så fraværende på nordkalotten, men enkelte stikkende og irriterende bier kunne dukke opp øst av Island, blant annet norske Northropfly fra basen på Reykjavik. Nå var ikke de noen spesiell stor trussel, men fikk de komme overraskende innpå bakfra, kunne de gjøre livet surt også for en Fw200 - selv om tyskerne i utgangspunket burde klare å fly fra nordmennene. En Condor var det første flyet som ble skutt ned av US Army Air Force, av en P-38F Lightning, nettopp fra en base på Island i august 1942....les mer..

Uke 32, 2010

Våren 1909 ble det fremsatt en proposisjon i Stortinget om bevilgning av kroner 10.000,- til stipend for studier av flyteknikk i utlandet. Dette var det første forsøk på å få innført flyging i Norge, men forslaget falt. I Ingeniørvåpenets budsjettforslag, som ble fremsendt forsvarsdepartementet høsten 1909, ble det foreslått 25.000,- kroner til anskaffelse av det første flyet, men dette forslag led samme skjebne. Norsk Luftseiladsforening forsøkte samme høst å tegne en aksjekapital på 25.000,- kroner til anskaffelse av et fly, men da det ikke lykkes å skaffe mer enn halve beløpet, falt planene bort.

I mars 1912 satte Norsk Luftseiladsforening, med telegrafdirektør Heftye i spissen, i gang en ny landsinnsamling for å skaffe «Midler til grundlæggelse av en luftflaate for forsvaret». Det kunne synes som om initiativet fra sjøoffiserene i Horten var egnet til å ta vind av seilene for luftseilasforeningens prosjekt, men den forsvarsbølge som gikk over landet var sterk nok til å bære begge disse innsamlingene....les mer..

Uke 33, 2010

Våren 1909 ble det fremsatt en proposisjon i Stortinget om bevilgning av kroner 10.000,- til stipend for studier av flyteknikk i utlandet. Dette var det første forsøk på å få innført flyging i Norge, men forslaget falt. I Ingeniørvåpenets budsjettforslag, som ble fremsendt forsvarsdepartementet høsten 1909, ble det foreslått 25.000,- kroner til anskaffelse av det første flyet, men dette forslag led samme skjebne. Norsk Luftseiladsforening forsøkte samme høst å tegne en aksjekapital på 25.000,- kroner til anskaffelse av et fly, men da det ikke lykkes å skaffe mer enn halve beløpet, falt planene bort.

I mars 1912 satte Norsk Luftseiladsforening, med telegrafdirektør Heftye i spissen, i gang en ny landsinnsamling for å skaffe «Midler til grundlæggelse av en luftflaate for forsvaret». Det kunne synes som om initiativet fra sjøoffiserene i Horten var egnet til å ta vind av seilene for luftseilasforeningens prosjekt, men den forsvarsbølge som gikk over landet var sterk nok til å bære begge disse innsamlingene....les mer..

Uke 34, 2010

Sett fra et nasjonalt syn er Andøya etter de uttalelser som er fremkommet på offisielt hold tillagt begrenset interesse – så vel militært som sivilt (samfunnsmessig). Skulle landets forsvar vurderes helt isolert er det fremholdt at det ikke ville kommet på tale, verken i dag eller i en overskuelig fremtid, å anlegge en flyplass her i militært øyemed.

Norske myndigheter har … fremholdt at det er en faktisk reduksjonstendens i befolkningen på Andøya og at man ikke er interessert i å motarbeide denne tendens på bakgrunn av de livnæringsmuligheter som gis for dette isolerte samfunn. Et flyplassprosjekt på Andøya med alle dets små potensialiteter vil således bare ha til hensikt å motarbeide de nasjonale planer for området, samtidig som de økonomiske byrder vil bli ytterligere økt for landsdelen.

Denne uttalelsen kom i et notat til Forsvarsdepartementet fra Sjef for Operasjonsstaben i Flyvåpenets Overkommando, oberst R.J. Thommessen og den første stasjonssjefen på Andøya, major Erling Omtvedt i 1955, to år etter at flystasjonen på Andøya ble påbegynt. Den tilkjennegir et relativt negativt syn på Andøya både som militært og sivilt interessant. Resten av notatet ser riktignok ikke så svart på mulighetene og interessen for å anlegge flyplass på øya. Det fremkommer at det har interessante ringvirkninger i positiv lei for næringsutviklingen på stedet, og at det militært sett i et større NATO-perspektiv er gunstig med en flyplass her. ...les mer..

Uke 35, 2010

Sett fra et nasjonalt syn er Andøya etter de uttalelser som er fremkommet på offisielt hold tillagt begrenset interesse – så vel militært som sivilt (samfunnsmessig). Skulle landets forsvar vurderes helt isolert er det fremholdt at det ikke ville kommet på tale, verken i dag eller i en overskuelig fremtid, å anlegge en flyplass her i militært øyemed.

Norske myndigheter har … fremholdt at det er en faktisk reduksjonstendens i befolkningen på Andøya og at man ikke er interessert i å motarbeide denne tendens på bakgrunn av de livnæringsmuligheter som gis for dette isolerte samfunn. Et flyplassprosjekt på Andøya med alle dets små potensialiteter vil således bare ha til hensikt å motarbeide de nasjonale planer for området, samtidig som de økonomiske byrder vil bli ytterligere økt for landsdelen.

Denne uttalelsen kom i et notat til Forsvarsdepartementet fra Sjef for Operasjonsstaben i Flyvåpenets Overkommando, oberst R.J. Thommessen og den første stasjonssjefen på Andøya, major Erling Omtvedt i 1955, to år etter at flystasjonen på Andøya ble påbegynt. Den tilkjennegir et relativt negativt syn på Andøya både som militært og sivilt interessant. Resten av notatet ser riktignok ikke så svart på mulighetene og interessen for å anlegge flyplass på øya. Det fremkommer at det har interessante ringvirkninger i positiv lei for næringsutviklingen på stedet, og at det militært sett i et større NATO-perspektiv er gunstig med en flyplass her. ...les mer..

Uke 36, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 36, 2010

Uke 37, 2010

{{{2}}}
Onsdag den 5.august 1953 sitter Kyrre Ringstad i sin motorbåt ute på Trondheimsfjorden, ca. 2 km nordvest for Østmarkneset. Det var omtrent midt på dagen. Av og til skummet han havflaten og horisonten. Plutselig ser han en kraftig sjøsprut i retning Skatval. Han trodde det var en flokk størje og brydde seg ikke mer om dette. Noen minutter senere blir han praiet av folk i en annen motorbåt. Disse lurte på om han hadde sett et fly som hadde styrtet i fjorden. Nå ga ovennevnte sjøsprut en mening. På veien innover mot land oppdaget han flere ting som lå og fløt i sjøen, ca. en km nordøst av Djupvika. Disse tok han med seg. Det var deler av et kanondeksel fra en Vampire....les mer..

Uke 38, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 38, 2010

Uke 39, 2010

{{{2}}}
Den første februar 1954 skulle vingsersjant Myhrene,som var teknisk sjef på en nyopprettet flyavdeling på Jarlsberg, og jeg fly til Kjeller for og hente en del verktøy og utstyr til bruk ved avdelingen. Vi var oppsatt med 4 Harvard og 4 Norseman og skulle ivareta transport og kommunikasjon for østlandet. En annen oppgave var treningsflyging for radarkontrollørene som hadde sin skole i Trøgstad. Flygingen bestod i at vi var oppe med to Harvards som ble ledet til angrep på hverandre av kontrollørelevene.

Norseman R-AW var egentlig ikke flydyktig da den manglet radio og radiokompass, men det var fint vær så den ble godkjent for en enkelt tur....les mer..

Uke 40, 2010


{{{2}}}
Den første februar 1954 skulle vingsersjant Myhrene,som var teknisk sjef på en nyopprettet flyavdeling på Jarlsberg, og jeg fly til Kjeller for og hente en del verktøy og utstyr til bruk ved avdelingen. Vi var oppsatt med 4 Harvard og 4 Norseman og skulle ivareta transport og kommunikasjon for østlandet. En annen oppgave var treningsflyging for radarkontrollørene som hadde sin skole i Trøgstad. Flygingen bestod i at vi var oppe med to Harvards som ble ledet til angrep på hverandre av kontrollørelevene.

Norseman R-AW var egentlig ikke flydyktig da den manglet radio og radiokompass, men det var fint vær så den ble godkjent for en enkelt tur....les mer..

Uke 41, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 41, 2010

Uke 42, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 42, 2010

Uke 43, 2010

{{{2}}}
En knallblå himmel med lette hvite skydotter, en skjærgård med tusen øyer og skjær, små og store fjorder som skar seg inn i landet, var utsikten vi hadde gjennom frontglasset. Vi, min maskinist Øystein Isumsvollen, og meg befant oss i slutten av september 1952 i et Norseman enmotors sjøfly. Flytypen var et et kjent syn på kysten, særlig i nord-norge, da det var denne flytypen som ble benyttet av Wiederøes flyveselskapi sjøflyrutene på kysten og til ambulanseflyging. Vi var kommet et stykke nord for Bergen på vei tilbake til Hommelvika ved Trondheim.

Om morgenen hadde vi fløyet sydover med noen marineoffiserer som skulle til Bergen for å gå ombord i et fartøy der. Før vi startet nordturen hadde vi spandert på oss en tur til Fløyrestauranten og spist en bedre middag; ingen av oss hadde vært i Bergen før, så vi syntes vi måtte bese i alle fall en av hovedattraksjonene som jo dette var....les mer..

Uke 44, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 44, 2010

Uke 45, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 45, 2010

Uke 46, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 46, 2010

Uke 47, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 47, 2010

Uke 48, 2010

{{{2}}}
De fleste av oss tror vel at modellflyging ikke er av gammel interesse. Imidlertid var det folk som studerte flyging og dens teorier fra begynnelsen av 1800 årene. Det var særlig i England, Frankrike Tyskland og USA man drev på.

Sir Georg Cayley (1773-1857) eksperimenterte med luftstrøm over vinger, struktur av kropper og understell. Han bygget i 1807 en liten glidemodell til studiet av tyngdepunktet. William S. Henson arbeidet videre med Cayleys teorier og bygget i 1842 en modell til utvikling av et menneskebærende fly. Han laget en dampmaskin, men den var utilstrekkelig for dette. John F. Stringfellow (1799-1883) konstruerte også en dampmaskin. Han bygget en modell med 3 meter i vingespenn, 2 propeller skulle drive modellen. I 1848 fløy den i en tom hall i en tekstilfabrikk. Senere fløy den 40 m ute. Alphonse Penaud (1850-1880) i Frankrike arbeidet med vitenskapelig forskning med glidefly og svingmulighet. Han bygget en frittflygende modell med strikkmotor. Han oppfant gummistrikken. Modellen het Planobore og fløy 111 sek. og 40 m i 1872.....les mer..

Uke 49, 2010


{{{2}}}
De fleste av oss tror vel at modellflyging ikke er av gammel interesse. Imidlertid var det folk som studerte flyging og dens teorier fra begynnelsen av 1800 årene. Det var særlig i England, Frankrike Tyskland og USA man drev på.

Sir Georg Cayley (1773-1857) eksperimenterte med luftstrøm over vinger, struktur av kropper og understell. Han bygget i 1807 en liten glidemodell til studiet av tyngdepunktet. William S. Henson arbeidet videre med Cayleys teorier og bygget i 1842 en modell til utvikling av et menneskebærende fly. Han laget en dampmaskin, men den var utilstrekkelig for dette. John F. Stringfellow (1799-1883) konstruerte også en dampmaskin. Han bygget en modell med 3 meter i vingespenn, 2 propeller skulle drive modellen. I 1848 fløy den i en tom hall i en tekstilfabrikk. Senere fløy den 40 m ute. Alphonse Penaud (1850-1880) i Frankrike arbeidet med vitenskapelig forskning med glidefly og svingmulighet. Han bygget en frittflygende modell med strikkmotor. Han oppfant gummistrikken. Modellen het Planobore og fløy 111 sek. og 40 m i 1872.....les mer..

Uke 50, 2010


{{{2}}}
De fleste av oss tror vel at modellflyging ikke er av gammel interesse. Imidlertid var det folk som studerte flyging og dens teorier fra begynnelsen av 1800 årene. Det var særlig i England, Frankrike Tyskland og USA man drev på.

Sir Georg Cayley (1773-1857) eksperimenterte med luftstrøm over vinger, struktur av kropper og understell. Han bygget i 1807 en liten glidemodell til studiet av tyngdepunktet. William S. Henson arbeidet videre med Cayleys teorier og bygget i 1842 en modell til utvikling av et menneskebærende fly. Han laget en dampmaskin, men den var utilstrekkelig for dette. John F. Stringfellow (1799-1883) konstruerte også en dampmaskin. Han bygget en modell med 3 meter i vingespenn, 2 propeller skulle drive modellen. I 1848 fløy den i en tom hall i en tekstilfabrikk. Senere fløy den 40 m ute. Alphonse Penaud (1850-1880) i Frankrike arbeidet med vitenskapelig forskning med glidefly og svingmulighet. Han bygget en frittflygende modell med strikkmotor. Han oppfant gummistrikken. Modellen het Planobore og fløy 111 sek. og 40 m i 1872.....les mer..

Uke 51, 2010

{{{2}}}
De fleste av oss tror vel at modellflyging ikke er av gammel interesse. Imidlertid var det folk som studerte flyging og dens teorier fra begynnelsen av 1800 årene. Det var særlig i England, Frankrike Tyskland og USA man drev på.

Sir Georg Cayley (1773-1857) eksperimenterte med luftstrøm over vinger, struktur av kropper og understell. Han bygget i 1807 en liten glidemodell til studiet av tyngdepunktet. William S. Henson arbeidet videre med Cayleys teorier og bygget i 1842 en modell til utvikling av et menneskebærende fly. Han laget en dampmaskin, men den var utilstrekkelig for dette. John F. Stringfellow (1799-1883) konstruerte også en dampmaskin. Han bygget en modell med 3 meter i vingespenn, 2 propeller skulle drive modellen. I 1848 fløy den i en tom hall i en tekstilfabrikk. Senere fløy den 40 m ute. Alphonse Penaud (1850-1880) i Frankrike arbeidet med vitenskapelig forskning med glidefly og svingmulighet. Han bygget en frittflygende modell med strikkmotor. Han oppfant gummistrikken. Modellen het Planobore og fløy 111 sek. og 40 m i 1872.....les mer..

Uke 52, 2010

LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 52, 2010

Personlige verktøy
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
I fokus nå