Vi blir et flyvende folkeferd

Norsk sivil luftfart utviklet seg også til et moderne og dagligdags kommunikasjonsmiddel. NATO-investeringene hadde gitt oss moderne flyplasser og flyovervåkningsradarer til en rimelig penge for den norske stat. DNL dannet SAS i 1951, sammen med DDL fra Danmark og ABA fra Sverige. SAS fikk monopol i 20-25 år på internasjonale og innenlandske ruter i Norge, på stamrutenettet. Det vil si ruter mellom de nye moderne og store flyplassene. Widerøe fikk i oppgave å drive tilbringerruter, fortrinnsvis med sjøfly, til stamflyplassene. Stortinget vedtok i 1952 den første landsplanen for utbygging av sivile flyplasser. Den slo fast at den nylig igangsatte militære utbyggingen også skulle dekke sivile behov. Kun fire mindre flyplasser ble vedtatt finansiert sivilt av Norge: Alta, Banak, Høybuktmoen (Kirkenes) og Langnes. To av disse ble likevel i praksis bygget for militære midler.

SAS-monopolet ble etter hvert vanskelig å forsvare. I 1956 inngikk SAS, staten og et annet norsk privateid selskap: Braathens SAFE en avtale - «Borgfreden» - om en deling. SAS beholdt fra nå av sin fortrinnsrett på rutetrafikken, men også Braathens skulle få flyruter i Norge og internasjonalt. Til tross forstatens sterke satsing på ett monopolselskap, hadde private interesser dannet en rekke nye flyselskaper like etter krigen. De fleste gikk fort dukken eller hanglet videre med tilfeldige oppdrag. Men Braathens, som utgikk fra rederiet med samme navn, slåss i en årrekke for å få lov til å drive rutetrafikk, og fikk i 1956 lov til det.

Norges sterke stilling innen både militær og sivil luftfart ga også andre resultater: Staten gikk inn i noen utvalgte norske bedrifter som skulle utvikle kompetanse på moderne militære systemer. I 1953 utviklet det Forsvarets Forskningsinstitutt antiubåtraketten Terne, i samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk. Forsøk med sivil rakett-teknologi begynte i 1961. Da ble en vitenskapelig rakett skutt opp fra Jan Mayen. Året etter ble en rakett skutt opp fra det som ble Rakettskytefeltet på Andøya. Begge var basert på militære Nike-raketter. Norge var under endring: Fra å være et tilbakeliggende utenforland ble vi en moderne teknologinasjon. Luftfart var ikke lenger en fjern drøm. Det ble gradvis en dagligdags affære.

Referanser

Kleve, Karl L. "Vekst og velstand i skyggen av den kalde krigen".Norsk Luftfart gjennom 100 år, (2005). Norsk Luftfartsmuseum 2005. Gjengitt med tillatelse.