Spleiselag til Nordpolen

Norsk luftfartshistorie før andre verdenskrig er fortellingen om hvordan flyging gikk fra ingenting til noe, mot alle odds. Det er også fortellingen om nasjonens gjenfødelse, om Norge, en stormakt i erobringen av klodens isbelagte ytterpunkter. Alt med «Fedrelandssang», som Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1859, ble Norge tildelt en polar identitet - «Der ligger et land mot den evige sne,» heter det i et av versene. Skiidrett og vinterfriluftsliv vokste i tiårene rundt frigjøringen til en folkebevegelse. Skiene bidro til å gi nordmenn en identitet - noe å samles om, noe å være stolte av. Norge var vinterlandet. Norske skiløpere gjorde nasjonen kjent ute i verden, og i 1911 beseiret Amundsen og hans ledsagere Sydpolen. Roald Amundsen fant tidlig ut at lufta kanskje var et vel så egnet element som is, snø og hav for den som ville utforske polarområdene. Men for å fly trengte han penger. Selv var han praktisk talt bankerott, og i det fattige fedrelandet greide han ikke å oppdrive de nødvendige midlene. Amundsen la ut på tiggerferd i utlandet. I 1924 tok amerikaneren Lincoln Ellsworth kontakt med Amundsen og tilbød ham penger til fly. Det var ikke nei i Amundsens munn. Oppdagerens siste, store ønske var og utforske det ennå ukjente havområdet mellom Nordpolen og Alaska. Amundsen håpte å finne nytt land der. Naturligvis ville det være en ekstra fjær i hatten om han samtidig kunne bli den første til å fly over Nordpolen. Polpunktet på isen var alt ansett for erobret av en av de to amerikanske rivalene Robert Peary og Frederic Cook - samtiden greide ikke å bestemme seg for hvem de trodde mest på - som begge gjorde krav på polpunktet etter hver sin tilbakelagte sledeekspedisjon i 1909.

Roald Amundsen ombord i Dornier Wal N-25

Amundsen hadde hastverk. Flyekspedisjoner fra flere nasjoner sto på spranget. Med Ellsworths hjelp kjøpte han to Dornier-Wal flybåter i Italia, N 24 og N 25, som han sendte til Svalbard. 21. mai 1925 lettet flyene med Amundsen og fem ledsagere om bord, og kurs ble satt mot Nordpolen. Etter åtte timer i lufta begynte en av motorene på N 25 å fuske, og de bestemte seg for å gå ned på isen. Landingen gikk etter omstendighetene fint, og alle karene var i god behold. Observasjoner viste at de befant seg på 87° 43' nord. N 24, som hadde landet i en råk, lot seg ikke redde, men N 25 virket noenlunde intakt.

For å kunne fly igjen, måtte de lage en startstripe i isen. Det ble et blodslit, for isen var svært ujevn og knallhard. Utrustet med hakker, spader og kniver greide de i løpet av 26 dager å få til en kort stripe. De fikk N 25 i lufta og returnerte til Svalbard. En hel verden pustet lettet ut. Luftekspedisjonen ble ikke sett på som noen ubetinget suksess, men redningen fra isen var et mirakel.

Året etter, i 1926, kom Amundsen tilbake til Svalbard med et luftskip som het «Norge». Sammen med luftskipets konstruktør, italieneren Umberto Nobile, amerikaneren Ellsworth og et mannskap bestående av sju nordmenn, fem italienere og en svenske, ville han forsøke å fly over Nordpolen og utforske havområdene mot Alaska.

Luftskipet "Norge" rett før starten på ferden over Nordpolen

Innen ekspedisjonen kommer seg av gårde, dukker amerikaneren Richard E. Byrd opp på Svalbard. I et tremotors Fokker-fly, «Josephine Ford», flyr han, ifølge eget utsagn, til Nordpolen - rett foran nesen på Amundsen. Etterpå er Amundsen den første til å gratulere. Noen mener til og med å se en gledeståre i øyekroken hans. Men det er kanskje en innbilning. 12. mai når «Norge»-ekspedisjonen fram til Nordpolen. I tur og orden kastes først det norske, deretter det amerikanske og til slutt det italienske flagget ned på isen. «Det norske vaiet vakkert,» noterer Amundsen i dagboken sin. Etter et kort opphold fortsetter ferden innover Polhavet, reisens egentlige mål. Amundsen speider etter land, men finner bare hav. En stor skuffelse. Da luftskipet lander i Alaska, utvikler forholdet mellom Nobile og Amundsen seg til et bittert fiendskap. De to kan ikke enes om hvem som skal ha æren for ferden. «Norge»-ekspedisjonen var basert på italiensk teknikk og på italienske, amerikanske og norske penger. Luftseilasen er gått over i historien som Nobiles store triumf, det var Nobile som hadde konstruert luftskipet, og som førte det over isen. Amundsens oppgave var å oppdage nytt land. Men da ferden ikke avdekket annet enn hav, vendte Amundsen raseriet mot Nobile. For norske flygere som ville opp og fram, ble «Norge»-ferden en vekker. Det var tydelig at pengene og teknikken som måtte til for å gjøre storverk i lufta, ikke fantes i Norge. Bernt Balchen, som var med Amundsen på Svalbard i 1926, fulgte Byrd over til Statene og ble Byrds flyger på historiens første flyging til Sydpolen, i 1929. En annen flyger, Thor Solberg, ville prøve å krysse Atlanteren. «Reis til Amerika og fly derfra,» rådet Amundsen ham. «Der finner du mennesker som er fremsynte. (...) Her i Norge vil folk bare smile av deg.» Solberg gjorde som Amundsen sa. Sommeren fløy han fra New York til Bergen, en prestasjon som ble hedret med Ridderkorset av St. Olav. Hva så med Amundsen? Nyere forskning tyder på at verken Peary, Cook eller Byrd nådde Nordpolen. Hvis vi godtar dette, er «Norge»¬ekspedisjonen den første vi med sikkerhet vet nådde helt fram til polpunktet. Like sikkert er det i så fall at Roald Amundsen oppdaget Nordpolen, femten år etter at han beseiret Sydpolen.

Referanser

Gynnild, Olav. "Begynnelsen".Norsk Luftfart gjennom 100 år, (2005). Norsk Luftfartsmuseum 2005. Gjengitt med tillatelse.