Skipsrederne som tok av

Et av DNL's fly "Najaden" i lufta over Bergen i 1930-årene

I 1933 hadde rederiet Fred. Olsen & Co. besluttet at det ville utvide virksomheten til også å omfatte flyging. Rederiet overtok Det Norske Luftfartselskap A/S, som var stiftet i 1927, og gikk i kompaniskap med Det Bergenske Damskibsselskap A/S i 1934. Det nye selskapet fikk navnet Det Norske Luftfartselskap Fred. Olsen & Bergenske A/S (DNL). Hjalmar Riiser-Larsen ble ansatt som leder.

Med DNL på banen var det høsten 1934 tre flyselskap som knivet om konsesjon. I tillegg til Widerøe's og DNL var et mindre selskap, Norske Luftruter A/S, også med i kon¬kurransen. DNL søkte konsesjon for ti år og ønsket en årlig statsstøtte på en halv million. Søknaden omfattet flere ruter innenlands og en fra Kristiansand til Amsterdam. DNL forutsatte at det kom fart i byggingen av landflyplasser, og at det ble etablert en skikkelig meteorologi- og radiotjeneste. I november 1934 ble det klart at bare ett selskap ville få konsesjon, og debatten spisset seg til. Samtidig raste det en tilknyttet diskusjon om landkontra sjøfly. Mens utviklingen ellers i Europa gikk mot landfly, mente mange politikere i Norge at det var klokest å holde fast ved sjøfly. Å bygge landflyplasser var både kostbart og unødvendig, hevdet de.

Det ble likevel utarbeidet en landsplan for flyplasser. I planen ble det foreslått nye flyplasser i Oslo, Skien, Kristiansand, Bergen, Ålesund og Trondheim. Den sittende Venstreregjeringen, med Johan Mowinckel som statsminister, satte seg imot dette. 20. mars 1935 gikk Mowinckel av, og en ny regjering med Johan Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet som statsminister kom til makten.

Noen dager senere, 9. april, forelå konsesjonen som ga DNL enerett på all ruteflyging, innen- og utenlands, i ti år. Samme sommer åpnet DNL flyging med et innleid Junkers Ju52 sjøfly på ruten Oslo-Bergen. Ruten kom i gang 11. juni og ble fløyet til 10. september. Fra 7. juni til 3. august ble det i tillegg fløyet en postrute på Tromsø fra Bergen. Denne ruten åpnet for persontrafikk sommeren etter. Fra 1936 samarbeidet DNL med Widerøe's om drift av lokalruter i Norge. Sammen med flyselskap fra andre land startet DNL også flyginger til utenlandske byer, blant annet Göteborg, Stockholm, København og Amsterdam. Via Göteborg og København ble Norge satt i forbindelse med hele det europeiske rutenettet.

LN-DAB, "Ternen" i bakgrunnen mens posten blir lastet

LN-DAE, "Havørn" fortøyd i Bodø havn

De nye flyforbindelsene skapte stor ståhei. Særlig ble flyruten til Nord-Norge sett på som et gjennombrudd. «Med et slag er hele Norge presset sammen til et trafikkområde som kan befares på noen få timer,» skriver Vesterålens Avis. «Med et paradoks kan vi si, at Norges samling er skjedd gjennom luften. Fly som «Havørn» og «Ternen» vil efterhvert formå og slette ut det triste ord 'avkroken' om Nord-Norge.» En flyreise fra Bergen til Oslo kunne heretter gjøres unna på ni timer. På en tur nordover tok «Havørn» igjen fire hurtigruteskip.

Tempoet kunne ta pusten fra noen og enhver. «Skal vi ikke snart opp i luften?» spurte en 90-årig tidligere los fra Harstad etter å ha fløyet et kvarter med «Havørn».

Referanser

Gynnild, Olav. "Begynnelsen".Norsk Luftfart gjennom 100 år, (2005). Norsk Luftfartsmuseum 2005. Gjengitt med tillatelse.