Våren 1909 ble det fremsatt en proposisjon i Stortinget om bevilgning av kroner 10.000,- til stipend for studier av flyteknikk i utlandet. Dette var det første forsøk på å få innført flyging i Norge, men forslaget falt. I Ingeniørvåpenets budsjettforslag, som ble fremsendt forsvarsdepartementet høsten 1909, ble det foreslått 25.000,- kroner til anskaffelse av det første flyet, men dette forslag led samme skjebne. Norsk Luftseiladsforening forsøkte samme høst å tegne en aksjekapital på 25.000,- kroner til anskaffelse av et fly, men da det ikke lykkes å skaffe mer enn halve beløpet, falt planene bort.
I mars 1912 satte Norsk Luftseiladsforening, med telegrafdirektør Heftye i spissen, i gang en ny landsinnsamling for å skaffe «Midler til grundlæggelse av en luftflaate for forsvaret». Det kunne synes som om initiativet fra sjøoffiserene i Horten var egnet til å ta vind av seilene for luftseilasforeningens prosjekt, men den forsvarsbølge som gikk over landet var sterk nok til å bære begge disse innsamlingene.
Les mer…
rediger
Flyet som står i museets utstilling er en kopi av Gidsken Jacobsen fly "Måsen" (Registrert N-40). Det er bygd opp av museet og frivillige med tilknytning til museet, hovedsaklig Ivan Kristiansen og Halvor Nilsen. Det originale flyet ble konstruert av Ing. K. W. Berger og Ing. A. Nieminen, og var det første serieproduserte flyet konstruert i Finland. Det Finske Flyvåpen benyttet flytypen til skoleflyging fra 1928 til 1941. Produksjon: Flyvåpenet: 34 Stk. Registrering: SA-95, SA-113, SA-117 – 126, SA-127 – 148. I tillegg var det produsert 5 fly for privat bruk.
Les mer…Sommeren 1928 havarerte Umberto Nobile med et luftskip i nordområdene. Roald Amundsen mistet livet i et flyhavari på vei nordover for å unnsette ham. Det skremte ikke en tjue år gammel kontordame fra Narvik. Påvirket av sommerens hendelser bestemte Gidsken Jakobsen seg for å bli flyger.
Skjønt liten og spinkel som en «10-års guttunge», som en avis skrev om henne, begynte Gidsken å lete etter en flyskole. På Kjeller og i Horten ville de ikke ta imot henne, der fikk bare menn komme. Vinteren 1929 reiste Gidsken i stedet til Aero-Materiels Flygskola utenfor Stockholm. Av atten elever var hun eneste kvinne. Etter to måneder mottok Gidsken privatførersertifikat, attpåtil som kullets beste elev. Fra før av hadde Norge bare en kvinnelig flyger,
Dagny Berger, men hun hadde allerede gitt seg.
Les mer…Konsesjonsvedtaket i 1935 markerte et tidsskifte. For første gang gikk stat og private interesser sammen i et for pliktende samarbeid for å styrke sivil luftfart. I tillegg var plantankegangen kommet inn - i reaksjon på vilkårligheten, fraværet av noe bestemt alternativ å handle ut fra, som inntil da hadde preget så vel statens som de privates anstrengelser på området.
Skipsredernes inntog i norsk luftfart må ses på bakgrunn av den sterke posisjonen de hadde i samfunnet. Rederne utgjorde den absolutte elite, skyhøyt over alle andre i Norge.
Les mer…I Marinens budsjett for 1914/15, ble det bevilget midler til bygging av 3 nye sjøfly, samt et nytt flyskur. Marinens to flygere, premierløytnantene Dons og Dehli, som inntil da hadde operert "
Start" og "
Roald Amundsen", erklærte på anmodning fra Forsvarsdepartementet følgende:
 | Den tekniske kyndighet i marinen er fullt tilstrekkelig til at bygging av disse flyvemaskiner kan foregå på Karl Johans Vern i Horten, men motorer og tilbehør må anskaffes fra utlandet. |  |
|
Les mer…Sjefen for Marinens flyvevæsen kaptein
Gyth Delhi hadde planen om å bygge opp et kraftig flyvåpen i Marinen allerede fra starten av. Sommeren 1915 hadde han fått et tilbud på 4 stk
Sunbeam 8 sylindrede vannavkjølte V-motorer. Da det i forsvarsbudsjettet for 1915/16 ble bevilget midler til anskaffelse og bygging av flere fly ved Marinens Flyvebåtfabrikk, satte man i gang konstruksjon av marinens flytype nr 2 - M.F.2.
Les mer…Marinens Flyvebåtfabrikk i Horten begynte i 1916 å bygge en forbedret utgave av rekognoseringsflyet
M.F.2. Konstruksjonen fikk betegnelsen M.F.3, og som forgjengeren ble flyet utrustet med maskingevær, bomber og radio. Det var tyngre og raskere, hadde større lasteevne og sterkere motor.
Serien på fire fly ble levert i perioden april til november i 1917. Disse fikk marinens registreringsnummer F.14, F.16, F.18 og F.20.
Les mer…
