Portal:Gjenreising inn i kald krig

Gjenreising inn i kald krig

Tyskerne etterlot seg et nedkjørt land med store ødeleggelser. Vi hadde små ressurser og mye som måtte bygges opp igjen. Sporene etter 5 års krig og okkupasjon skulle fjernes. Samtidig så vi konturene av en ny konflikt mellom gamle allierte, Sovjetunionen på den ene siden, og de vestallierte på den andre. Norge måtte orientere seg varsomt i dette landskapet. Krigen hadde også gitt den bitre erfaring at vi hadde behov for et bedre forsvar. Vi gikk dermed sammen med våre vestlige allierte i den nystartede Atlanterhavspakten - NATO - i 1949.   Les mer…

Eksterne ressurser

Portal:Gjenreising inn i kald krig/Eksterne ressurser

Mest lest

• Aldri mer 9. april (2775)
• Den kalde krigen som museumsemne (1328)
• Den kalde krigen begynner (958)
• Kald krig… (901)
• Gjenreising inn i kald krig (790)

Opptakt

Da krigen tok slutt skulle Norge gjenoppbygges. Behovet for jagerfly ble nå mindre. I løpet av 1945 ble hele 132 Wing lagt ned. Men transport var det stort behov for: Personell og post skulle fraktes, nordmenn i eksil skulle hjem og Finnmark skulle befolkes igjen. Luftforsvarets transportfly og de maritime flyene ble viktige. Det fantes ingen sivil lufttrafikk i Norge ennå. I samarbeid med britiske militære styrker som sto i Norge ble det opprettet flyruter mellom en rekke steder i Norge. To transportskvadroner ble satt opp på Bardufoss og ved Skattøra i Tromsø. Så lenge sovjetiske styrker fortsatt sto i Øst-Finnmark ble det viktig å bygge ut norsk tilstedeværelse i nord. Finnmark hadde blitt utsatt for de største ødeleggelsene, og en gjenoppbygging her fikk høy prioritet. Den tyske satsingen på utbygging av flyplasser i Norge under okkupasjonen var viktig. Men de tyske flyplassene var på ingen måte ferdige, så rutetrafikken ble vanskelig å opprettholde, og ble delvis innstilt utpå vinteren 1945/46.  Les mer…

Ingen kategorier definert

rediger

Øst for Norge lå det kommunistiske Sovjetunionen, og det brygget opp til en ny konflikt mellom de vestallierte med USA i spissen, og Sovjet. I Øst-Europa hadde sovjetinspirerte regimer blitt innsatt i årene etter 1945. Store sovjetiske styrker sto i disse landene. Tyskland hadde blitt delt i en sovjetkontrollert og en vestlig kontrollert sone. Nordmenn flest ville helst tilbake til den gode gamle nøytraliteten, hvor stormaktenes spill ikke angikk oss. Stortinget bestemte at Sovjet var en så stor fare at den gamle nøytralitetslinjen ikke lenger var holdbar. Norge gikk derfor med i den nyopprettede Atlanterhavspakten i 1949, sammen med USA, Canada og det meste av Vest-Europa.   Les mer…

Fra utstillingen ved Norsk Luftfartssenter

Norsk Luftfartsmuseum, beliggende i Bodø, begynte tidlig å interessere seg for den kalde krigen. Ut fra et luftfartshistorisk perspektiv alene, har den kalde krigen vært helt sentral. Både for militær og sivil luftfart i Norge etter den andre verdenskrig har den kalde krigen vært kanskje den mest vesentlige faktor for den utviklingen innen norsk luftfart vi har sett i etterkrigstiden. Men vi så relativt snart at den kalde krigen ikke begrenset seg til luftfart. Konflikten er meget kompleks, sannsynligvis den mest komplekse konflikt i historien, og har influert de aller fleste områder av norsk og internasjonalt samfunnsliv. Norsk Luftfartsmuseum har derfor anlagt et bredt perspektiv på forskning og formidling om den kalde krigen. Selv om utgangspunktet for vår interesse er luftfartshistorisk, har vi bestrebet oss for å sette det luftfartshistoriske inn i en mye videre sammenheng. Derfor har vi lenge ønsket å lage en egen utstilling som fokuserer spesielt på den kalde krigen i hele sin bredde, med både sine militære, sikkerhetspolitiske, økonomiske, sosiale og kulturelle elementer.   Les mer…

Pionertiden · 2. verdenskrig · Gjenreising inn i kald krig · Kald krig frem mot liberalisering · Liberalisering og frem til i dag ·