Petlyakov
Dette flyet ble berget, og er nå under restaurering/oppbygging her i Bodø av Bodø Luftfartshistoriske Forening (BLHF). BLHF og museet har i flere år arbeidet med ombyggingen av en Petlyakov fra siste krig. Flyet har gjennom årene blitt komplettert med deler fra andre flyvrak.
Innhold |
Innsamling og restaurering
Innsamlingen av deler har tatt mer enn ti år for å få fullført. Til innsamlingen har museet hatt stor hjelp fra 330 Skvadron på Banak samt 339 Skvadron på Bardufoss. Hovedvraket ble innsamlet over en treårsperiode. Mange nok deler er nå innsamlet slik at det over tid vil bli mulig å gjøre en komplett oppbygging av flyet. Begge motorene er til nå restaurert. Den ene av dem står i utstillingen, mens den andre er lagret. Cocpitseksjonen er ferdig, og den fremre delen som er cockpiten ble bygget opp, og ble ferdig sommeren 2008, stilles ut i den militære delen av museet. Den 23 novmber 2008 ble denne åpnet som en del av samlingen til Flymuseet. Dette arbeidet har skjedd mest på kveldstid av frivillige medlemmer fra BLHF. Til hjelp for forskningen på det utvendige fargeskjemaet samt detaljer til instrumenteringen har vi hatt god hjelp fra Erik Pilawski, Stockholm og vår PE-2 ekspert Dmitri Gamaunov som er bosatt i Moskva.
Berezin 12,7 mm. montert i tårnet
Historien bak PE-2 serienummer 16/141
Vår PE-2 FT kom fra 121. BAP, har serienummer 16/141 og ble skutt ned 29. mars 1943. Mannskapet besto av: Juniorløytnant Aleksei Ivanovitsj Tsjasovnikov (Flyger) 28 år, Juniorløytnant Nikolaj Petrovitsj Teterin (Navigatør) 27 år Juniorsersjant Igor Ivanovitsj Matvejev (Telegrafist/Skytter) 21 år.
Flyet hadde som oppdrag å senke skip i en tysk konvoi utenfor Hamningberg men ble så skadet i angrepet at det måtte nødlande på en fjelltopp vest om Hamningberg i Finnmark. Telegrafisten om bord ble såret under luftkampen og ble forlatt i flyet, godt innpakket, og med noe sjokolade ved siden av seg. Han ble senere funnet død av folk fra Hamningberg som var først oppe ved flyet. De to andre begynte å gå for å prøve å komme seg hjem igjen. Etter seks dager på flukt ble de angitt, og navigatøren skutt og drept, mens piloten ble tatt til fange. Matvejev ble drept under angrepet og ble senere funnet i flyvraket. Flyger og navigatør overlevde nødlandingen og flyktet til fots i retning mot Russland. Imidlertid ble de funnet igjen av tyske styrker og her ble en til av mannskapet drept i skuddvekslingen som fulgte. Den siste av mannskapet overga seg og ble tatt til fange.
Konvoien
Den 28. Mars 1943, oppdaget en sovjetisk ubåt en tysk konvoi på 9 skip eskortert av 7 forpostbåter og to fly ved Nordkyn. Etter mislykte angrep fra ubåten, og senere 4 Hampden torpedofly fra 24. MTAP, tilhørende den Sovjetiske Nordflåtens flyvåpen, ankret konvoien opp for natten i Kongsfjord. Her ble eskorten forsterket med fem minesveipere før den fortsatte mot Kirkenes om morgenen mandag 29. Mars.
Klokken 1056 lyktes det den sovjetiske ubåten S-56 å senke D/S "Ajax" på 2297 tonn rett utenfor Kongsfjord. Dette til tross for at en Junkers JU 88 og en Heinkel HE 115 fløy antiubåtpatruljer rundt skipene.Vel tre timer senere, da konvoien var kommet utenfor Hamningberg ble den angrepet på nytt. Fem Petlyakov Pe-2FT fra 121. BBAP kom ut av skydekket i 2000 meters høyde aktenfor konvoien. To av flyene slapp sine bomber idet to Messerschmitt BF 110 fra Kirkenes kom til. De to tyske jagerflyene gikk straks til angrep sammen med en JU 88 som fløy antiubåtpatrulje, og to av Pe-2ene kom i kamp. De tre andre flyene tok en ny runde og slapp sine bomber fra 1500 meter klokken 1435. De eksploderte like ved D/S "Itauri" men uten å utrette skade. De tre kom seg uskadd unna luftvernilden og satte kursen tilbake til Vajenga ved Murmansk. Imens hadde Juri Svesjnikov's Pe-2 fått en BF 110 på halen, og da han stupte unna mot sørvest for å unnslippe, kom han rett over det tyske kystbatteriet ved Vardø. De fikk inn flere treff og hans Pe-2, nummer 6/157, gikk rett i bakken ved Svartnes på fastlandet. Alle tre ombord ble drept.
Det siste flyet, ("vår" Pe-2) fløyet av Aleksej Tsjasovnikov kom i kamp med unteroffizier Bernhard Meixner's JU 88D-1, "G2+LH" fra l.(F)/124 fra Kirkenes. Det tyske flyet ble skutt ned i Persfjorden, og alle fire ombord omkom. Pe-2en ble så skadet i den påfølgende lufkampen med den siste BF 110'en, at Tsjasovnikov måtte nødlande på Kudalsfjellet sørvest av Kragnes i Persfjorden kl. 1435. En av mannskapet var da drept.
Konvoien fortsatte til Kirkenes, bare avbrutt av et nytt resultatløst angrep av fire Hampden torpedofly sør av Kiberg klokken 1658. Tyskerne hadde observert fallskjermer, og samme kveld ble to fremmede sett av nordmenn ved Kragnes og tyskerne satte umiddelbart i gang leting i alle bosetninger mellom Kragnes og Kiberg etter de to flymannskapene. To dager senere utvidet 210. Infanteridivisjon søkeområdet etter de to til strekningen Kiberg-Kvalnes, men uten hell.
De to hadde istedet gått over Varangerhalvøya og kom om kvelden lørdag 3. april ned til Nesseby innerst i Varangerfjorden. Her tok de inn hos sivile for natten. Da de fortsatte neste dag ble de angitt og omringet av en patrulje fra MG batallion 13 ved Hammarnes 2 kilometer øst for Nesseby. Her ble en av de to skutt da de gjorde motstand, mens sistemann ble tatt til fange.
Det havarerte flyet ble funnet på Kudalsfjellet av en Fieseler Fi 156 Storch i begynnelsen av april. Om høsten ble en omkommet som ble funnet i flyet gravlagt på Kiberg kirkegård. Rundt 1950 ble han flyttet til Tjøtta sør for Sandnessjøen. Den omkomne fra Hammarnes ved Nesseby, ble muligens gravlagt i Nesseby. En ukjent fra Nesseby kirkegård ble flyttet til Tjøtta, og det er sannsynligvis samme mann som ble skutt den 4. april.
Den enseste overlevende ble sannsynligvis først frå Nesseby til Kirkenes for avhør hos Luftwaffe, for så å bli overlevert Kriegsfangestammlager 322 på Elvenes i SørVaranger. Hans videre skjebne er ikkje kjent.
Avhøret
Her er en oversettelse av den tyske forhørsprotokollen fra forhøret av piloten, Tsjasovnikov fra flyet:
Navn:Tshasonikow, Aleksej Iwanowitsh Militærgrad: Underløytnant Født: 1915, Novo-Sibirsk Skvadron: 121 BBPP Sivilt yrke: elektromontør Utdannelse: 4 år byskole, 3 år teknisk skole Hjemsted: Novo-sibirskområdet Partimedlemskap: Kosomolmedlem fra 1938 Feltpostadresse: 1160 avdeling 66319 Tatt til fange: 4.4.1943 500 m nord om Goritak (Varangerområdet) Tatt til fange av: løytnant Schultz, M.G.Btl.13
I september 1938 begynt tjeneste i Prokowjewsk og tjenestegjorde i Woroschilow i et av flyvåpenets feltkompanier. I april 1939 begynt på flyverskolen Krasnojarsk, og tok eksamen i august 1939 med underløytnants grad. Forflyttes siden til Rostow til 230 flyavdeling (SB-bombefly). I mai 1941 ble han forflyttet til flyavdeling i Moskva, der han fløy PE-2 fly til august 1942. Derfra ble han forflyttet til Vajenga-regimentet ved Murmansk, der han tjenestegjorde som PE-2 instruktør og rekognonseringsflyver ved 12 flyavdeling (PE-2) som tidligere var stasjonert ved Moskva, men flyttet samtidig som han til Vajenga. Hans første tokt mot fienden gjorde han til sammen med overløytnant Nikoli Petrowtsch Teterin fartøysjef og underoffiser, mg-skytter Igor Ivanovitsch Matvejev, og på dette toktet ble han tatt til fange.
Oppdrag: Regimentssjefen kapt. Mironitschenkos oppdrag var med ni PE-2 fly fra andre ving å senke fartøy i Kongsfjord-området. Under dette oppdraget ble Petlyakov 16/141 skutt ned av en Messerschmitt Bf-110 , og nødlandet. Flyet slapp begge sine 250 kilo bomber i Kongsfjord. Underoffiser Matvejev ble såret/drept under luftkampen. Om de andre flyene kunne han bare si at de gjorde en sving og dro østover.Planen etter nødlandingen.
Over og under løytnant plan etter nødlandingen(i nærheten av høyde 265 sør om Kongsfjord):(Hvorfor Tshasonikow oppgir denne posisjonen er litt forvirrende, det kan være to årsaker, enten var han usikker på posisjonen, eller så var det for at tyskerene ikke skulle finne vraket. Matvejev lå jo fremdeles i flyet) var å prøve å flykte sørover langs Varangerfjorden til Petsamoveien og videre over til egen side av grenselinjen. De gikk til Hammernes, og fikk komme inn hos en eldre norsk kvinne, Ellen Persson som bodde alene og der forsøkte de å forklare henne at de var sultne, og hun gav dem brød og melk. Så la de seg til å sove på gulvet i huset hennes med beskjed om å vekkes kl.04.40. Etter at hun hadde vekket dem fikk de servert varm te og kakao, og de ba henne vise dem på kartet hvor de befant seg. Så fortsatte de sin vandring mot nordvest. Etter omkring fire kilometer kom de fram til et hus hvor de forsøkte å komme inn uten resultat. Klokken var da omkring 0600. Da de fortsatte sin vandring dro mannen i huset til nærmeste tyske stilling og anga dem, klokken var da 0700. I begynnelsen av forhøret, nektet Tshasonikow at han i det hele tatthadde vært i kontakt med noen.
En tysk tropp begynte å forfølge russerne fotspor og tok dem igjen omkring 500 meter nord om Gornitak. Da overløytnant Teterin ikke var rask nok til å løfte hendene ble han skutt og drept. Begge russerne var bevæpnet med pistoler, og de hadde en sekk som inneholdt 8 sjokoladekjeks, 9 bokser med kondensert melk, og en pakke sukker (alt av russisk fabrikat). De hadde også et kompass, to lommeur samt russiske penger og diverse dokumenter. Underoffiser Matwejev som ble såret/drept under luftkampen lå igjen i flyet som ikke hadde blitt ødelagt under nødlandingen. Der ble også funnet fire maskingevær, radio, karter osv.
Siste
Siste nytt om piloten fra dette flyet. Aleksei Ivanowitsh Tshasonikow gikk over på tysk side, etter å ha fått valget enten fangenskap eller å jobbe for tyskerne. Han tjenstegjorde i 3 staffel/Gruppe Süd des Flugzeugüberführungsgeschwaders 1 som utførte leveranser av Bf 109 jagerfly fra Messerschmitt-fabrikken i Regensburg. Han omkom den 3.9.44 i en flyulykke med en Bf 109 G-14 med werkenummer 782159.
