Norving

DHC-2 Beaver, LN-KCQ fra Norving

I tillegg til de store selskapene i norske luftfartshistorie -- SAS, Braathens og Widerøe - har det hele tiden eksistert en liten underskog av mindre flyselskap. Når det nevnes navn som Vestlandske Luftfartsselskap A/S, Busy Bee of Norway A/S, Partnair, Rørosfly, Helikopter Service AS, så nikker vennene av luftfarten gjenkjennende. Noen av de mindre har også forsøkt å vokse, enten ved å utfordre de store, eller ved å fylle nye markeder. Det siste var tilfelle med Helikopter Service AS, som i dag er en relativt stor aktør, nært knyttet til oljebransjen. Det første var tilfelle med flyselskapet Norving, som måtte gi tapt, og som vi nå skal se litt nærmere på.

Norving kan spore sine aner tilbake til 1959. Den 24. juli dette året ble Norvings forløper, AS Varangfly, dannet. Virksomheten begynte med sjøfly. Selskapet satset sterkt på ambulanseflyging, og de første 10-15 årene var dette et dominerende segment i virksomheten, sett i forhold til post- og passasjer-flygingen. I 1970 kom gjennombruddet for landflyvirksomheten, ved kjøp av et tomotors kortbanefly av typen Britten Norman Islander BN-2A. Selskapet var blant initiativtakerne til utbyggingen av enkle landingsstriper i Berlevåg, Gamvik, Hasvik, Båtsfjord og Kjøllefjord. I 1971 fusjonerte AS Varangfly med Nor-Wings AS i Tromsø, og selskapet tok nå navnet AS Norving. Like etter ble det opprettet en base i Bodø, og i 1972 kjøpte Norving opp det Bodø-baserte selskapet AS Nordlandsfly. Slik kunne Norving dekke ambulanseflygingen i hele Nord-Norge.

Britten-Norman BN-2A Islander, LN-MAG fra Norving

Etter dette skjedde den største ekspansjonen i Sør-Norge. I 1976 overtok selskapet Fjordfly AS i Bergen. Samme år ble det opprettet en stasjon i Skien. På disse stedene var det charterflyging og linjetrafikk som var de viktigste forretningsområdene.

Noen år seinere ble det bestemt at selskapet for alvor skulle satse på ruteflyging i Sør-Norge. Dette skjedde etter overtakelsen av AS Nordsjøfly i Haugesund i 1982, noe som krevde store investeringer, blant annet til opprustning av flyparken. Selskapets omsetning vokste, men også kostnadene steg, og i 1986 gikk det fram av regnskapene at utgiftene overgikk inntektene. Satsingen på regionale flyruter i Sør-Norge hadde vært dyr. Tiden fram til Norving ble oppløst i 1994, var en kamp for å overleve. Dette var en kamp Norving tapte. Widerøe overtok Norvings ruter.