M.F.4
| M.F.4 | |||
|---|---|---|---|
 M.F.4, tegning av Roar Glenne | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | To-seters skolefly | ||
| Produsent | Marinens Flyvebaatfabrikk, Horten | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 9,85 m | ||
| Høyde | 3,58 m | ||
| Vingespenn | 15,62 (øvre), 15,02 (nedre) m | ||
| Egenvekt | 940 kg | ||
| Vekt (lastet) | 1200 kg | ||
| Motorer | En 100 Hk Scania Vabis (Merceds) | ||
| Topphastighet | 100 km/t | ||
| Marsjfart | 80 km/t | ||
Etterhvert som det ble færre operative skolefly av typen M.F.1 på grunn av havarier, ble behovet større for en erstatningstype med bedre flyegenskaper. Konstruksjonen av en forbedret utgave ble igangsatt i 1917 ved Marinens Flyvebåtfabrikk i Horten. Flyet fikk typebetegnelsen M.F.4 (Marinens Flyvevæsen - type nr 4) og hadde mindre vingespenn enn sin forgjenger. Det første flyet ble levert fra fabrikken 24 april 1918, og det neste året etter (F.6). I løpet av 1920 - 21 ble det bygget ytterligere 3 fly av typen med såkalt "klippede vinger".
Da det første flyet med registreringsnummer F.4 totalhavarerte i 1919, fikk en av de tre nybygde flyene samme registreringsnummer, (en ting som har skapt litt forvirring). De to siste i denne serien fikk registreringen F 10 og F.12. De første M.F.4 flyene hadde samme type biplan hale som M.F.1. Senere ble flyene forandret og ombygget med monoplan (enkel) hale av mer moderne konstruksjon. F.8 var det siste flyet som ble modifisert i 1921. Flytypen var utrustet med en Scania Vabis (lisensbygget Mercedes) motor. Marinen hadde anskaffet jigger, verktøy og lisensrettigheter for bygging av motoren. Noen av flyene ble utstyrt med norskbygde motorer, men det ble aldri noen fart i produksjonen.
M.F.4 viste seg å være en meget slitesterk og god flytype, og de to siste flyene ble kassert i 1924. Da flyet med registrerings nr F.6 havarerte i 1924, hadde dette flyet tilbrakt 490 timer i luften totalt, noe som var rekord for en norsk egenkonstruksjon på den tid. I utgangspunktet ble det bygget fem fly av denne typen, men da man besluttet å ombygge de to sist flyene av M.F.1 typen til samme konfigurasjon (F.2 og F.8), ble det totale antallet 7 stykker.
Oppbygging
M.F.4 var konstruksjonsmessig svært lik M.F.1. De to viktigste forandringene som ble gjort var at vingespennet ble kortet ned, og at halepartiet ble ombygget fra biplan til monoplan. Vingeprofilen ble beholdt mens den ytre del av vingen, som var hengslet ble sløyfet. (På grunn av de relativt smale hangarene måtte de ytre vingeelementene klappes ned på M.F.1-typen for å kunne trekkes inn til vedlikehold/hangarering). En ting som var typisk for flytypen var kjøleradiatorene (av tysk fabrikat), som var plassert på hver side av gondolen. Fargen på M.F.4 var pansergrå med kjennetegn i sort, samt flaggfarger (bånd) på vinger og sideror.
| Reg.nr. | Leveringsdato | Avskrevet dato | Flytimer |
|---|---|---|---|
| F.4 | 24.04.1918 | havari 16.07.1919 | 217.0 |
| F.6 | 26.04.1919 | havari 02.10.1924 | 490.0 |
| F.4 | 05.05.1920 | avskrevet 10.09.1921 | 348.0 |
| F.10 | 16.07.1920 | havari 27.09.1920 | 90.3 |
| F.12 | 07.04.1921 | avskrevet 01.10.1924 | 187.0 |
| F.2 | ombygget 1919 (M.F.1) | avskrevet 11.11.1922 | 464.0 |
| F.8 | ombygget 1919 (M.F.1) | avskrevet 13.07.1922 | 322.0 |
