Liberalisering og frem til i dag
Avslutningen av den kalde krigen har gitt nye rammer for norsk luftmakt. Generelt ble den internasjonale situasjonen preget av en lavere spenning i Norges nærområder, kombinert med økt uro andre steder. I NATO var en bekymret for statsoppløsning og borgerkriger i det oppløste sovjetiske imperiet. Bekymringen var ikke grunnløs. Krigshandlingene i det tidligere Jugoslavia gjorde at Norge deltok i fredsopprettende operasjoner både i Bosnia (fra 1995) og i Kososvokrigen (1999). Kort tid etter utløste al-Qaidas terrorangrep på USA - den 11. september 2001 - artikkel 5 i Atlanterhavspakten, for første gang i historien. Norske kamfly ble satt inn i krigshandlinger i Afghanistan for å delta i "krigen mot terror". Helt fram til 1994 var det norske luftfartssystemet direkte regulert av staten ved at flyselskapene måtte få konsesjon fra Regjeringen dersom de ønsket å åpne og drive en flyrute. Den frie konkurransen fra 1994 førte endringer med seg. På nytt ble det etabler et flyselskap i Norsge av en reder, Nils Olav Sunde, men måtte gi tapt etter å ha vært i drift ett års tid. Med SAS's oppkjøp av Braathens i 2001 og etableringen av et nytt selskap i 2004 så det ut til at liberaliseringen av luftfarten hadde ført til at SAS-konsernet fikk sterkere kontroll med norsk luftfart enn noen gang før. Men i oppstarten av Norwegian Air Shuttle fikk de en ny konkurrent som fra våren 2005 hadde en flåte på i alt 13 fly.
