LMUwiki:Ukens artikkel/Uke 1, 2012

I årene 1954 og 1955 sendte Northrop-fabrikken ut et team med spesialister til en rekke land innen NATO og SEATO for å studere de fremtidige behov for kampfly i disse landene. Basert på opplysninger man fikk fra så vel politiske som militære myndigheter, begynte fabrikken konstruksjonen av et supersonisk fly i flere varianter under typebetegnelsen F-156. Flyet hadde mange likhetspunkter med Northrops N-102 "Fang" som var utviklet i første halvdel av 1950-tallet. Frem til 1956 skjedde alt arbeide for Northrops egen regning og risiko. I mai dette året fikk fabrikken imidlertid en avtale med USAF om bygging av en toseters treningsvariant av F-156, i dag bedre kjent som T-38 Talon.

I mai 1958 inngikk fabrikken nok en avtale med USAF, nå om videreutvikling av F-156 til et enseters jagerfly med to motorer og etterbrennere. Northrop hadde for egen regning bygget ferdig den første prototypen. Bak F-156F sto daværende leder for avansert utvikling Welko Gasich, og fabrikkens leder for F-156 prosjektet, Ray Gardner. Flytypen skulle brukes som en del av det amerikanske våpenhjelp-programmet fra midten av 1960-tallet. Konseptet var et lavkostnads, lettvekts jagerfly med mulighet for å operere fra primitive flyplasser og med forholdsvis små krav til vedlikehold.

Tre prototyper av F-156F ble bygget og fabrikkens testflyger, Lew Nelson, tok den første (59-4987) i luften den 30. juli 1959. Flyet hadde nå fått navnet "Freedom Fighter". I mai 1962 kom bekreftelsen fra det amerikanske forsvarsdepartementet at F-156F var valgt som den nye våpenhjelp-jageren. I oktober samme år ble det inngått kontrakt om bygging av 71 ensetere og 15 tosetere, nå med USAF betegnelsene F-5A og F-5B....les mer...