Hjelp:Stilmanual

Stilmanual er den overordnede beskrivelsen av hvordan en side skal se ut. Denne beskriver en del grunntrekk, noen minimumsforhold og hvor en kan finne mer informasjon. Det finnes separate stilmanual for flere av de viktigste artikkeltypene.

For at artikler skal ha et noenlunde ens utseende, ber vi alle brukere om å følge noen regler for hvordan en side skal se ut.

Grunnleggende formatering

Knapp viser til knappene i rekken over det åpne redigeringsvinduet. Om du vil bruke disse, så velg ordet (ordene) som du vil utheve eller lenke til og trykk deretter på knappen.

For å få til:	Skriv:	Knapp:	Det vil se slik ut:
Uthevelse	'''Fet tekst'''	20px	Fet tekst
Kursiv	''Kursiv tekst''	20px	Kursiv tekst
Lenke	Her er en [[lenke til din artikkel]].	20px	Her er en lenke til din artikkel.
Overskrift	== Overskriften din ==	20px	Vil se ut som de andre overskriftene i dette dokumentet

Det finnes også et triks som er meget praktisk i debatter. Avslutter du et innlegg på diskusjonssider med "~~~~", (eller trykker på ) blir dette vanligvis erstattet med en lenke til din brukerside ditt brukernavn og dato/tid.

Standardoppsett

Den første setningen i en artikkel bør inneholde artikkelnavnet i fet tekst, og oppsummere artikkelen, for eksempel slik:

'''Stortinget''' er parlamentet i Norge.
Stortinget er parlamentet i Norge.

Husk: Bruk hele setninger og unngå forkortelser.

Personer

Artikler om personer bør innledes slik:

'''Peter Wessel Zapffe''' (født [[1899]], død [[1990]]) var en filosof.
Peter Wessel Zapffe (født 1899, død 1990) var en filosof.

'''Erna Solberg''' (født [[24. februar]] [[1961]] i [[Bergen]]) er en politiker.
Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en politiker.

Bilder og bildetekster

Bildeguiden gir enkle praktiske råd om bruk av illustrasjoner i artikler på LMUwiki, slik som plassering og utforming av illustrasjonene og hvordan de plasseres i ingresser og deretter dukker opp og brukes på portalsider. Illustrasjoner er viktige for en artikkels kvalitet.

Bare bilder som er lastet opp til LMUwiki kan brukes. For å laste opp et bilde, eller få mer informasjon om hvordan dette kan gjøres, se opplastingssiden. Du kan finne alle bildene som er lastet opp i LMUwiki i bildelisten, som er ordnet etter opplastingsdato, eller via søk (kryss av for Bilde). En annen utvei er å se på andre artikler innenfor samme tema, om disse kan ha de(n) illustrasjonen(e) du leter etter.

For spørsmål om lisensiering og rettigheter, se bildelisensiering og bildelisenser.</nowiki> (se hjelpesiden). På en forside vil bildet bli gjengitt i lite format, mens det på alle andre sider vil legges til høyre i artikkelen i et større format. Malen kan brukes generelt til fotografier og andre illustrasjoner, angi da gjerne kunstnerens navn og verkets år ved skulpturer og malerier.

---

Malen ser slik ut i bruk:

{{thumb|Sør-Aurdal, Valdres.JPG|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen|fotograf=John Erling Blad|dato=2006}}

Den delen av malen som behandles blir angitt i fet skrift, det er ikke meningen at dette skal brukes når malen brukes i artikler.

---

• Filnavn må angis, men uten navnrom (bilde:), vær nøye med filens «etternavn» og bruk av store / små bokstaver (i dette tilfellet: .JPG, filen vil ikke bli funnet om den angis med .jpg eller .Jpg):

{ {thumb|Sør-Aurdal, Valdres.JPG|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen|fotograf=John Erling Blad|dato=2006} }

• Du kan velge om du vil legge inn en bildetekst eller ikke. Teksten bør spesifisere hva en ser og hvor det er.

{ {thumb|Sør-Aurdal, Valdres.JPG|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen|fotograf=John Erling Blad|dato=2006} }

• Du har muligheten til å legge inn fotografens/opphavsmannens navn. Dette betyr ikke at fotografen har relevans for en egen artikkel og det blir ikke automatisk lagt en lenke på navnet.

{ {thumb|Sør-Aurdal, Valdres.JPG|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen|fotograf=John Erling Blad|dato=2006} }

• Datoen eller året er når illustrasjonen ble laget.

{ {thumb|Sør-Aurdal, Valdres.JPG|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen|fotograf=John Erling Blad|dato=2006} }

Thumb venstre

{{Thumb venstre}} brukes for å plassere et bilde både på artikkelsiden og på portalsiden for artikler som inkluderes på andre sider ved hjelp av <onlyinclude>. Den inneholder en test som vil sette inn bildet som en liten thumb på venstre side av forsider og malsider, og på alle andre sider vil bildet ligge på høyre side i stort format. Syntaks er som for {{thumb}}, effekten av denne ser du på andre sider enn selve artikkelsiden.

---

I artikkelen om Fredrikstad festning fylles malen inn slik: {{thumb venstre|Fredriks bastion.jpg|Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion}}

den gir dette resultatet når artikkelen vises på en forside:

100px

Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660 som var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen idag slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.

og dette i artikkelen:

Mal:Thumb venstre Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660 som var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen idag slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.

---

Fil:Sør-Aurdal, Valdres.JPG

Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen

Foto: John Erling Blad, 2006

Uten bruk av maler

Denne teknikken ser ut som følger (resultatet ligger til høyre):

[[Bilde:{Filnavn}|{type}|{plassering}|{størrelse}|{bildetekst}]]

[[Bilde:Sør-Aurdal, Valdres.JPG|thumb|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen <br />{{byline|John Erling Blad, 2006}}]]

Det minimale som må brukes er [[Bilde:{navn}|thumb]]

Hvordan det ser ut når ulike metoder brukes, kan du se i tabellen som ligger nederst på siden her. Om du vil undersøke hvordan variablene nedenfor påvirker bildenes størrelse og plassering, bruk sandkassen. Eksperimenter ikke i artiklene.

• Filnavn må angis, med navnrom (bilde:), vær nøye med filens «etternavn» og bruk av store / små bokstaver (i dette tilfellet: .jpg, filen vil ikke bli funnet om den angis med .JPG eller .Jpg)
• Med hensyn til type kan du velge mellom to ulike versjoner: thumb eller ingen (utelate helt). Disse to har noen forskjeller:

med thumb får bildet automatisk en fast størrelse og blir det høyrestilt om du ikke angir noe annet

med frame må størrelse angis, og blir det høyrestilt om du ikke angir noe annet

• Med hensyn til plassering har du tre ulike muligheter: right (som er standard), left eller centre.
• Bildestørrelsen kan angis i piksler, npx (f.eks. 50px), skalerer bildet til den angitt bredden med proporsjonal høyde.
• Du kan velge om du vil legge inn en bildetekst eller ikke. Teksten bør spesifisere hva en ser og hvor det er. Wikilenker kan legges i teksten. Du har også muligheten til å legge inn fotografens/opphavsmannens navn. Dette betyr ikke at fotografen har relevans for en egen artikkel og det blir ikke automatisk lagt en lenke på navnet.

bruk malen {{byline}} til dette, det ser slik ut: {{byline|Fotografens navn}}

Hvordan disse ulike metodene virker vises i tabellen under. Bildets plassering i venstre kolonne angir hvordan det plasseres i artikler.

Wikisyntaks	Resultat
[[Bilde:Peterskirken Borgund.jpg|200px|Peterskirken i Borgund]]	Et bilde med alternativ tekst: Peterskirken i Borgund Alternativ tekst vises når musepekeren flyttes over bildet.
Høyrestille bilde uten undertekst og ramme: [[Peterskirken Borgund.jpg|200px|right|Peterskirken i Borgund]]	Høyrestille bilde uten undertekst og ramme: Peterskirken i Borgund
[[Bilde:Peterskirken Borgund.jpg|thumb|Peterskirken i Borgund]]	Tommelnegl (thumb), høyrestiller bildet og justerer bildestørrelsen til en fast størrelse som registrerte brukere selv kan stille inn. Undertekst blir også automatisk alternativ tekst. Fin å bruke på store bilder: Fil:Peterskirken Borgund.jpg Peterskirken i Borgund
[[Bilde:Peterskirken Borgund.jpg|thumb|left|Peterskirken i Borgund]]	Tommelnegl (thumb), kan venstrestilles: Fil:Peterskirken Borgund.jpg Peterskirken i Borgund
Lenke direkte til beskrivelsessiden til et bilde: [[:Bilde:Peterskirken Borgund.jpg]]	Lenke direkte til beskrivelsessiden til et bilde, du kan også komme til beskrivelsessiden ved å klikke direkte på bildene (slik som bildene over):

Forrige del	Basismanual	Neste del
Knapper og koder til layout	Basisredigering	Oppsummering, lister

Bilder bør alltid ha en utfyllende billedtekst, gjerne en til to setninger. Hvis det er et kunstverk skal det stå hvem som har laget det, tittel på verket og årstall.

Om bildesiden på Commons oppgir et navn som det kreves at krediteres inne i artikkelen kan fotografens navn settes i byline. Dette gjøres ved bruk av malen mal:byline. Eksempel: {{byline|Ola Nordmann}} gir Foto: Ola Nordmann i billedteksten.

Generelt regnes det som tilstrekkelig å ha billedinformasjonen tilgjengelig på billedsiden for å oppfylle betingelsene til GFDL og lignende lisenser på Wikipedia.

Datoer

Datoer skrives fullt ut, på samme format som artikkelnavnene for datosider:

[[1. januar]] [[1900]]
1. januar 1900

Der det angis en periode over flere datoer bør den første forkortes ned såfremt det er innen samme måned:

[[1. januar|1.]]–[[10. januar]] [[1900]]
1.–10. januar 1900

Datoer før Kristi fødsel oppgis slik:

[[1. januar]] [[31 f.Kr.]]
1. januar 31 f.Kr.

Årstall før 500 f.Kr. lenkes det ikke til. Man kan skrive enten:

• 753 f.Kr.

eller

• [[8. århundre f.Kr.|753 f.Kr.]]
  

753 f.Kr.

Tall i fremtiden omdirigeres til århundre, f.eks. går 2020 til 21. århundre. De nærmeste fire–fem årene vil det normalt være opprettet egne sider for, da det er en del informasjon som allerede kan fastslås med rimelig sikkerhet for disse årene.

Bruk av krysslenking

I LMUwiki skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr selvsagt ikke at alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte. Et ord eller et årstall lenkes vanligvis bare en gang. Unntak kan være for lange artikler, hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten.

'''Baggan på Tustna''' er en [[matrikkelgård]].
Baggan på Tustna er en matrikkelgård.

Noen ganger må man bruke et annet ord i den synlige teksten enn i lenken.

Dødsårsaken ble oppgitt å være [[Tuberkulose|tæring]].
Dødsårsaken ble oppgitt å være tæring.

Byer og steder med flere navn

Mange steder har flere navn. Det næværende offisielle navnet settes som artikkeltittel og utjeves først i artikkelen. Resten av navnene kan listes opp i parentes etterpå

'''Trondheim''' (eller '''Trondhjem''') er Norges tredje største kommune.
Trondheim (eller Trondhjem) er Norges tredje største kommune.

Les også våre retningslinjer for navn på artikler her.

Generelt

Vi bruker norske anførselstegn, nemlig «doble vinkler», ikke "amerikanske anførselstegn". Om du ikke finner dem på tastaturet, kan de enkelt føyes til ved at du velger ordet / ordene og deretter trykker på 20px.

Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn

Følgende rettledning er basert på bøkene

• Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
• Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Spartacus, 2000.

Et par utvidelser er tatt med spesielt for LMUwiki.

Understreking

Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er ingen grunn til å bruke det i HTML heller, for det er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i alle nettlesere.

Fet skrift

Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I LMUwiki brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:

• Egersund er en by …
• Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
• Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …

Kursiv

Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.

• Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
  • Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
  • «Tears in heaven» av Eric Clapton.
  • Alf Prøysens «Julekveldsvisa».
  • Sangen «Here Comes The Sun» fra albumet Abbey Road.
  • Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!.
• Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
  • En stemt p er en b.
• Ord når man refererer til ordet, ikke betydningen av det:
  • En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
• Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
  • Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
• Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
• Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
  • En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
• Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i LMUwiki
  • Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …
• Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.

Anførselstegn

Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til

• Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
  • «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
  • –Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
• Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
  • «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
• Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
  • De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig)
  • De såkalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig)
  • De såkalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt)
• Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
• Navn på kunstverk:
  • Munchs «Skrik»
  • «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
• Navn på fartøy:
  • «Titanic»
  • S/S «Norway»
  • HMS «Victory» (1765) - årstall angis i parantes når flere skip med samme navn.

Norsk kontra engelsk

Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi, som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.

• På amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og på britisk engelsk brukes enkle øvre anførselstegn (‘ ’) mens på norsk brukes (« »).
• På engelsk settes navn på fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i “S/S Norway”, mens på norsk brukes S/S «Norway».
• På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), på britisk engelsk og på norsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter). (Tankestrek i betydningen «til» eller «mot» skrives derimot uten luft rundt på alle disse språkene: 1809–1882. Se for øvrig Mal:Kilde www)

Hvordan lage anførselstegn og sitatstrek

• Vanlige anførselstegn (« ») settes inn i tekst ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnene der. Ellers kan en skrive inn HTML-koden « og ». I Windows kan man sette inn tegnene ved å bruke Alt-0171 og Alt-0187. På Macintosh-maskiner får man frem tegnene ved å bruke tastekombinasjonene skift + tilvalg + V og skift + tilvalg + B. I Linux kan man trykke Alt Gr + z, og Alt Gr + x.
• Anførselstegn som brukes ved sitat i sitat (‘ ’) bruk HTML-koden ‘ og ’. Ikke bruk rette apostrofer (' '). Det kan være at disse ser helt like ut i din nettleser, men ved høyere oppløsning, som for eksempel i utskrift, er tegnene tydelig annerledes.
• Sitatstrek (–) settes inn ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden –.

Tall og tallrelaterte tegn

• På norsk skal det være mellomrom mellom et tall og prosenttegnet. Korrekt: «10 %». Feil: «10%». Likeledes skal det være mellomrom mellom tall og enheter. Korrekt: «15 kg». Feil: «15kg».
• Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver.
• Tall som har mer enn fire siffer separeres med mellomrom i grupper på tre og tre siffer. Korrekt: «25 000». Feil: «25000». Firesifrede tall kan skrives «2500» og «2 500», der førstnevnte er å foretrekke av den grunn at et fullt mellomrom er bredere enn det som egentlig skal brukes i tall. I følge Mal:Kilde www skal punktum ikke brukes. Firesifrede årstall skrives alltid uten mellomrom.
• Der det er mellomrom mellom tallgrupper eller mellom tall og prosenttegn bør man i stedet for vanlig mellomrom bruke  ; da blir det ikke delt opp hvis det kommer på slutten av en linje.
• For automatisk formatering av tall kan man bruke funksjonen formatnum:

{{formatnum: 1234567.89}}

1 234 567,89

Geografiske koordinater

Geografiske koordinater på Jorden skal angis ved bruk av en mal som standardiserer formatet. Dette genererer også en lenke til en side med lenker videre til kart som viser koordinatenes plassering, og er en ny måte å håndtere geografisk informasjon på Wikipedia.

Parametrene som brukes i malen er:

• DD, MM, SS – grader, minutter, sekunder vist hver for seg
• N/S – enten N eller S, for nordlige eller sydlige halvkule
• E/W – enten E eller W, for østlige eller vestlige halvkule

Vertikal strek (|) brukes for å skille parametrene.

Malformatene man kan velge mellom er disse tre:

• For kun å vise grader brukes d modus:
  

{{koordinater d|DD|N/S|DD|E/W|}}

• For grader/minutter, bruk dm modus:
  

{{koordinater dm|DD|MM|N/S|DD|MM|E/W|}}

• For grader/minutter/sekunder, bruk dms modus:

{{koordinater dms|DD|MM|SS|N/S|DD|MM|SS|E/W|}}

Eksempel

For å vise koordinatene for Oslo 59° 55' N, 10° 44' E, skrives:

{{koordinater dm|59|55|N|10|44|E| som vises som: 59°55'N 10°44'E

For et land, for eksempel Botswana brukes d modusen:

{{koordinater d|22|S|24|E|}} som vises som: 22° S 24° E

For større nøyaktighet, brukes dms modus:

{{koor dms|33|56|24|N|118|24|00|W|}} som vises som: 33°56'24?N, 118°24'00?W

Se også

• Mal:Koordinater
• Mal:Koor
• Wikipedia:Geografiske posisjoner

Mer om formatering

For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se hvordan man redigerer en side.

Seksjoner som bør være med

Forskjellige typer artikler har forskjellige seksjoner som hører naturlig med. Se på hva tilsvarende artikler bruker. Noen av de som nesten alltid dukker opp er referanser, litteratur og eksterne lenker.

Referanser

Referanser som egen seksjon settes inn når du bruker <ref> </ref> i teksten.

Noen regler ved innsetting av referanser/fotnoter:

• OSS¹ er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.

Da referer referansen 1 til ordet OSS.

• OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question»² forkortet FAQ.

Da referer referansen 2 til sitatet «Frequently Asked Question».

• OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ³.

Da referer referansen 3 til ordet FAQ.

• OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.⁴

Da referer referansen 4 til hele setningen. Det skal ikke være mellomrom mellom referansen og tegnet/ordet foran.

Ved bruk av <ref> </ref> i teksten lages det automatisk en tabell som du så setter inn under en seksjonsheader

Slike referanser bør omtale hva de er, hvorfor de er med, og hva de impliserer. For et eksempel, se artikkelen om Urnes stavkirke.

Ofte vil du få et krav om å bruke referanser hvis artikkelen blir flagget med {{nøyaktighet}} eller {{objektivitet}}.

Om du refererer til en artikkel fra en av Wikipedias (norskspråklige) utgaver bør du legge en lenke til den revisjonen du har hentet informasjon fra. Det gjør du enklest ved å klikke på «permanent link» eller «permanent lenke» i venstremargen, og deretter kopiere inn lenken som ligger i nettleserens adressefelt. Slik vil senere endringer ikke påvirke den kilden du har hentet informasjonen fra.

Eksempel

Referansen over skrives inn slik:

[…] tegnet/ordet foran.<ref>[http://www.korrekturavdelingen.no/K4Fotnoter.htm Korrekturavdelingen.no: Fotnote / note]</ref>

Når du har skrevet <references/> kommer referansen over frem:

<references />

og resultatet blir slik:

For å få liten skrift og eventuelt to kolonner ved referanser kan man benytte Mal:reflist:

{{reflist}}

og resultatet blir slik:

Litteratur

Litteratur er en seksjon som settes inn for å vise hva som er litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen. Dette spesifiserer hvordan litteraturen lokaliseres, ikke hva som brukes av enkeltreferanser. Referanser kan imidlertid henvise til oppføringer i litteratur istedenfor å liste forlag, isbn-nummer og så videre separat.

Eksterne lenker

Eksterne lenker er tilsvarende litteratur men med lenker til steder på nettet. Imidlertid vil disse skille seg fra litteratur ved sin flyktighet. Hvis en side er omfattende på et fagområde og kan anses for å ha en statisk karakter, så kan det forsvares å plassere den under litteratur.