Harde kamper

De neste to månedene kjempet tyske styrker seg nordover. Kampene var harde, og de spredte norske styrkene bet godt fra seg, sammen med enkelte allierte hjelpetropper. Men Tyskland var overlegen i luften. X Fliegerkorps hadde totalt luftherredømme i Sør-Norge. De få flyplassene vi hadde, ble ødelagt. Tyske fly fulgte etter de norske styrkene og bombet dem hvor de enn trakk seg tilbake. Tapene for de norske styrkene var ikke alltid så harde, men den moralske virkningen av de allestedsnærværende tyske bombeflyene var sterk. I tillegg benyttet tyskerne seg av en teknikk verden første gang hadde sett under den spanske borgerkrigen 3 år tidligere: Terrorbombing av sivilemål. Elverum, Åndalsnes, Kristiansund, Steinkjer, Namsos og Bodø ble alle totalt ødelagt av tyske brannbomber. De to norske Flyvevesener kunne lite gjøre, og 28. april ble restene av Hærens Flyvevesen trukket tilbake til Nord-Norge. Restene av Marinens Flyvevesen kom også etter hvert hit. Men det var ikke så mange fly igjen. De fleste var skutt ned, ødelagt eller erobret.

Britisk Gloster Gladiator havarert utenfor rullebanen i Bodø 27. mai 1940

I tillegg hadde noe få av Marinens fly dratt til Storbritannia. Britene satte inn en del styrker for å hjelpe oss å stoppe tyskernes fremrykking. I Sør-Norge fikk det likevel liten effekt.

I Nord-Norge var det derimot jevnere. Her var det dårlig med flyplasser. Hæren hadde sin nyetablerte gressflyplass på Bardufoss og Marinen sin base på Skattøra. Sammen med britiske fly stasjonert på Bardufoss og hangarskip utenfor kysten ble luftkampene over Narvik mye jevnere. Her kom våre manglende forberedelser mer til sin rett. Det fantes ikke en eneste flyplass mellom Værnes og Bardufoss, og Værnes var også bare så vidt påbegynt før krigsutbruddet. Tyskerne satt i gang forbedringer av Værnes med en gang den var erobret, ved hjelp av norske arbeidere fra Trondheim. Men avstanden opp til Narvik ble likevel lang. I slutten av mai var de tyske styrkene i Narvikområdet omringet og trengt nesten over grensen til Sverige. Avstanden fra Værnes til Bardufoss betød at bare langtrekkende tyske bombefly som Heinkel 111 og Ju 88 nådde frem, og da uten jagerflyeskorte. Mot dette kunne vi stille med de gjenværende assorterte norske flyene og to - tre britiske skvadroner. Våre allierte bestemte seg 24. mai for å trekke sine styrker ut og overføre dem til Frankrike. Alene hadde vi små muligheter for å holde tyskerne fra livet over noe særlig tid. De norske styrkene i Nord-Norge kapitulerte derfor 9. juni 1940. Krigen mot Tyskland på norsk jord var over.

Referanser

Kleve, Karl L. "Okkupasjon og eksil".Norsk Luftfart gjennom 100 år, (2005). Norsk Luftfartsmuseum 2005. Gjengitt med tillatelse.