Flysikringstjenesten og den sivile luftfarten

Statens sivile luftfartsadministrasjon i Norge

Frem til 15. februar 1946 hørte den sivile luftfartsadministrasjonen i Norge i sin alminnelighet under Forsvarsdepartementet. Det var helt fra 1920 forutsetningene at denne ordningen skulle være midlertidig. Man tok allerede da sikte på også å knytte den sivile luftfartsadministrasjonen til administrasjonen av kommunikasjonene forøvrig. Først i 1946 ble det en realitet.

I Forsvarsdepartementet ble de sivile luftfartssaker ivaretatt av et luftfartskontor, samt et luftfartsråd. Dette luftfartsrådet ble opprettet ved kgl.res 1920 og stortingsbesluttet 1922. Det bestod av tre medlemmer, en mil. for landfly, en mil. for sjøfly og en sivil for tekniske spørsmål, - og ble i 1930 økt med en representant fra Postverket. Denne ordningen varte frem til 1938 da det ble avløst av Statens Luftfartsstyre.

Et Statens Luftfartsstyre ble også opprettet av London-regjeringen i 1943 som hadde som hovedformål å forberede sivil flyging og ruteflyging i Norge etter frigjøringen.

Luftfartsavdelingen

I 1945 ble den sivile luftfartsadministrasjonen under Forsvarsdepartementet skilt ut som egen avdeling: Luftfartsavdelingen, og ble som følge av opprettelsen av et Samferdselsdepartement i 1946 overført til dette departementet den 15.februar 1946. - All myndighet som i henhold til Luftfartsloven av 1923 var gitt Forsvarsdepartementet ble nå overført til Samferdselsdepartementet, og har vært der siden.

For kuriositetens skyld kan nevnes at den første luftfartsloven i verden stammer fra 1780, og den "første luftfartsloven" i Norge hadde sitt utspring i en lov fra 1914 forlydende: "Ingen flyging over norsk territorium uten tillatelse fra Forsvarsdepartementet".

Da krigen kom i 1940, hadde oppbyggingen av sikringstjenesten i Norge så vidt begynt. Som nevnt, - allerede under krigen iverksatte Forsvarsdepartementets avdelinger i London arbeidet med gjenopptagelse og videreutvikling av sikringstjenesten. All luftfart hørte ennå inn under Forsvarsdepartementet.

Norge fikk i motsetning til mange andre land en felles lufttrafikktjeneste for sivil og militær flytrafikk. Det er også sivile flygeledere ved de rene militære flystasjonene. Luftfartsdirektoratet fikk etter krigen det overordnede ansvaret for sikringstjenesten, men først i 1990 ble flynavigasjons- og radiosikringstjenesten en del av Luftfartsverket. Tidligere hadde denne tjenesten administrativt ligget under Televerket. Telegrafverket skulle forestå driften av samband og navigasjonshjelpemidler, mens Meteorologiske Insititutt skulle forestå flyværvarslinger.

Det Norske Meteorologiske Institutt på Blindern har siden 1946 vært ansvarlig for værtjenesten på flyplassene. Det har derfor vært et nært samarbeid mellom Luftfartsdirektoratet, Luftforsvaret, Televerket og Det Norske Meteorologiske Institutt på flyplassene. Luftfarten har vært i stadig vekst etter krigen, og kravene til sikringstjenesten har blitt skjerpet. Den teknologiske utviklingen på dette feltet har vært enorm og i denne sammenheng kan vi bare så vidt sneie innom den.

Luftfartsdirektoratet

Luftfartsavdelingen ble 4.juli 1947 omdannet til et direktorat: Luftfartsdirektoratet, og med luftfartsavdelingens sjef: Einar Bøe som direktør. I 1978 skiftet Luftfartsdirektoratet navn til Luftfartsverket.

Luftfartsdirektoratet ble organisert i 6 avdelinger:

• Adm-avd
• Pers-avd
• Byggetekn-avd
• Luftinsp-avd
• Flytekn-avd
• Trafikk-avd

Trafikkavdelingen var inndelt i 4 luftdistrikt med hver sin distriktsjef, ikke ulikt det som ble avviklet i begynnelsen av 90-årene ved innføringen av Regioner.

Selvkostprinsippet

Luftfartsdirektoratet skulle være selvfinansierende. Stortinget fattet en prinsipp-beslutning at Luftfartsdirektoratet skulle ta inn avgifter av brukerne av Statens anlegg. Resultatet av denne beslutningen har vært at Norge er et av de land i verden hvor luftfarten er sterkest avgiftsbelagt. Skjønt Stortingets målsetning har man heller ikke vært istand til å nå fullt ut. En del millioner på luftfartsbudsjettet tas fortsatt ut av statsbudsjettet.

Organiseringen av Luftfartsdirektoratets indre og ytre administrasjon har i årenes løp vært gjenstand for flere forandringer og omorganiseringer. Fra ytre etat kan nevnes etableringen av regionale lufthavnforvaltninger.

Distriktssjef

Omorgansieringen av distriktssjefstillinger i 1968 til 2 i steden for 4, ble igjen forandret i 1974 hvor man gikk over til 3 distriktssjefstillinger, og endelig i 1984 til 4 distriktsjefer igjen. Dermed var man tilbake til det opprinnelige. I 1978 innførte man betegnelsen: Luftfartsverket, som samlet etatsbetegnelse for Luftfartsdirektoratet med ytre etat. Den sentrale administrasjonen ble samtidig gitt betegnelsen Hovedadministrasjonen. I 2002 ble navnet endret fra Luftfartsverket til Avinor.

Referanser

Hans Olav Løkken. Stjørdal. Gjengitt med tillatelse.