Festung Norwegen

Siden den norske nasjon var regnet som et arisk broderfolk til det tyske, planla ikke Hitler å utbytte Norge som han gjorde med andre okkuperte land. Norge skulle bli en del av det tyske «Groβwirts-chaftsraum». Vår landbruksproduksjon skulle økes og vår fisk skulle forsyne hele Europa. Våre gruver skulle bygges ut for å gjøre oss til Europas hovedleverandør av kobber, nikkel, etc. Vår vannkraft skulle utnyttes i en voldsom utbygging av kraftkrevende industri og gjøre oss til Europas kraftleverandør. Ifølge Hitler ville Norge endelig ha funnet sin europeiske misjon.

Vår tilgang på vannkraft til kraftkrevende produksjonen av aluminium var av spesiell interesse for Luftwaffe. Luftwaffe's kommandant Herman Göring tok initiativ til flere enorme industrifelt i samarbeid med blant annet Norsk Hydro. Norsk aluminium skulle danne grunnlaget for en massiv økning av tysk flyproduksjon. Ved over femti anlegg over hele Norge etablerte Luftwaffe i tillegg verksteder og fabrikker for flyproduksjon og reparasjon. Den tyske marinen skulle utnytte Norge: En ny tysk by skulle bygges ved Trondheim. Der skulle den tyske marinen ha sin hovedbase. Men på kort sikt var det Luftwaffe som hadde størst vyer: Nå kunne Storbritannia utflankes. Fra Norge var avstanden kort til de britiske flåtebasene på Orknøyene og flybasene i Skottland. Alt lå til rette for tysk herredømme over Nord-Atlanteren.

En fin plan, med ett stort minus: Det tyske flyvåpen bestod først og fremst av kortrekkende bombe- og jagerfly som kunne understøtte hærens operasjoner på landjorden. Man manglet langtrekkende bombefly og ubåter som kunne utnytte den nye strategiske muligheten som erobringen av Norge ga. Likevel var vyene og planene storslagne, og ikke lette å gi slipp på. Frykten for å miste juvelen Norge var stor. Derfor stasjonerte Tyskland flere hundre tusen soldater her. I mange norske byer og bygder utgjorde de tyske soldatene et flertall av befolkningen. Okkupasjonsmakten bygget ikke bare industrianlegg for et etterkrigstidsimperium, men også en endeløs rekke av kystfort, ubåtbunkre og flyplasser.

Byggingen av Batteri Dietl, Steigen

Fra Kirkenes til Lista lå en kjede av tyske radiofyr som gjorde det mulig for de tyske militære enhetene fra Napoli til Kirkenes å kommunisere. Før krigen hadde Norge et halvt dusin flyplasser. Da tyskerne overga seg i 1945 etterlot de seg en rekke over hele landet. Alle flyplassene var primitive, med dekke av treplanker eller gress, men de la grunnlaget for flere av de senere etablerte flyplassene i Norge. For å kunne forsyne de spredte industristedene og militære anleggene, bygget den tyske okkupasjonsmakten ut veier. Og for virkelig å knytte Norge sammen med våre tiltenkte europeiske granner, ble en jernbane fra Mosjøen helt opp til den sovjetiske grensen påbegynt. Behovet for arbeidskraft virket umettelig. En rekke norske arbeidere ble sysselsatt, etter flere magre år med høy arbeidsløshet i 1930-årene. I tillegg ble Norge en stor mottager av slavearbeidskraft.

I samarbeid med de tyske okkupantene forsøkte også det norske NS-regimet å bygge opp nye norske militære enheter som skulle slåss sammen med tyskerne. Den kjente flyverhelten Tryggve Gran forsøkte å stable på bena en egen NS-kontrollert flystyrke, men uten særlig hell.

Referanser

Kleve, Karl L. "Okkupasjon og eksil".Norsk Luftfart gjennom 100 år, (2005). Norsk Luftfartsmuseum 2005. Gjengitt med tillatelse.