Fallskjermens historie - Noen flytyper

Før og under første del av 2. verdenskrig (1919-1945) var fly konstruert med brede landingshjul for å ta av og lande på gressbaner eller åpne jorder. Betongbaner var en sjeldenhet og ble mest brukt for tunge bombefly. Flytypene C-46, C-47, C-54, Horsa, Hamilcar og Waco ble brukt under operasjon Varsity. C-46, C-47 og C-54 ble dels utstyrt med hoppdør på begge sider for å få mer samlet landing av fallskjermtroppene, mens andre fly var slepefly for glidefly. De øvrige transport- og bombeflyene ble brukt under andre operasjoner med masseutsprang av fallskjermtropper, og som slepefly for glidefly. C-54 kunne ta "Troikaslep" med 3 Airspeed Horsa på slep.

Glideflyene hadde høyeste slepehastighet omkring 240 km/h og maksimum hastighet i stup ca. 300 km/h. Glidefly på slep måtte passe på å holde riktig høyde i forhold til slepeflyet, slik at glideflyet ikke trakk slepeflyets hale opp eller ned. Glidefly har store vingeklaffer for å kunne gå bratt ned og lande på små flater. Militære glidefly i stridssoner er engangs forbruksvare da de ofte ble skadet, til dels meget skadet, under landingen. De er bygd for ikke å lage for stor motstand hvis et annet glidefly traff et glidefly som hadde landet. Det engelske Hotspur glideflyet kunne ta 8 soldater, men ble kun brukt til opplæring.

Fjernslipp av agenter, vanligvis om natten i for eksempel Norge, ble foretatt av bombefly, i alt vesentlig Halifax, med sirkulært, polstret hopphull i gulvet. Lysander kortbanefly ble brukt for landsetting og henting av agenter i Frankrike. Under 2. verdenskrig hadde ingen av partene operative helikoptre, men kun eksperimentelle eksemplarer.

Referanser

Faye, Axel. "Fallskjermens historie". Oslo 2009. Gjengitt i bearbeidet form med tillatelse.