Fallskjermens historie - Italia
Under første verdenskrig var Italia alliert med bl.a. England, Frankrike og USA mot Tyskland og Østerrike-Ungarn. Italienerne var blant de første til å se mulighetene under en luftbåret krig, og i første verdenskrig (1914-1918) slapp de agenter med fallskjerm bak fronten mot Østerike-Ungarn. Etter 1918 drev de mindre forsøk med fallskjermer.
Den italienske diktatoren Benito Mussolini begynte i 1927 utvidelsen av italiensk luftmakt. Italia var det første landet som opprettet virkelige militære fallskjermenheter. I 1927 ble det gjort et forsøk med et samlet fallskjermslipp av 9 soldater med utstyr over flyplassen ved Cinisello Balsamo ved Milano. De brukte Salvatore fallskjermer med håndutløsning plassert i beltet eller line festet i flyet, og uten reserveskjerm. Salvatore-typen har siden vært brukt av italienske militære fallskjermhoppere, og var utviklet fra den første italienske standard fallskjermtypen "Aerodiscensore". Samtidig startet utdanningen av 256 fallskjermsoldater. Grunnleggeren og sjefen for de italienske luftbårne styrkene, general Allesandro Guidoni, døde i 1928 da skjermen hans fikk det fryktede "Romersk lys" (Streamer), og dette forsinket den videre utviklingen.
Luftskipet "Italia" havarerte nær Nordpolen i 1928, og mannskapet ble forsynt ved hjelp av italienske fallskjermslipp. Dette overskygget de vellykkede italienske militære forsyningene med fallskjerm i den spanske borgerkrig 1936-1939 og i Etiopia i 1937.
Under erobringen av Etiopia i 1937 ble forsyninger sluppet ned med fallskjerm til de lastedyrene (muldyr og esler?) som tidligere var sluppet ned til de italienske fjelltroppene. Marskalk Balbo var guvernør i Libya. I mars 1938 vervet han frivillige innfødte til en luftbataljon under det daværende kongelige italienske kolonikorps ledet av italienske offiserer. En annen bataljon ble vervet i Italia (Battaglione Paracadutisti). Det ble opprettet en fallskjermskole i Castelbenito nær hovedstaden Tripoli i Libya hvor utdanningen kostet 15 døde og 72 som ble alvorlig skadet. Bataljonen med libyske innfødte ble oppløst, og det ble dannet en ny bataljon med bare italienske frivillige. De to bataljonene dannet ett fallskjermregiment. Staben ved Castelbenito ble utvidet til fallskjermskolen i Tarquinia i Italia og dannet basis for den senere "Folgore" fallskjermdivisjonen.
Under 2. verdenskrig (1939-1945) var Italia alliert med Tyskland og Japan. I november 1940 var det i Italia under opplæring en infanteribataljon og en Carabineri bataljon (Carabineri er det italienske militærpolitiet). To nye fallskjermregimenter ble etablert mellom april og august 1941. En av fallskjermbataljonene hoppet over den greske øya Cepahalonia, og begge regimentene sloss mot engelskmennene i Nord-Afrika. På slutten av 1941 ble dannet 185. fallskjermdivisjon "Folgore", som var øremerket for en foreslått luftinvasjon av den engelske øya Malta i Middelhavet (Operasjon Hercules). De italienske fallskjermsoldatene sloss tappert som infanteri sammen med det tyske Afrika-korpset, og fienden London radio sendte: "The rest of the Folgore division have resisted beyond every limit of the human possibilities." For øvrig hadde italienske soldater ord på seg for å overgi seg lett. De ble slått ved det andre slaget ved El Alamein ved grensen mellom Libya og Egypt da de sloss mot den britiske 131. (Queens) infanteribrigade. 22. oktober feires for den italienske innsatsen ved slaget ved El Alamein i 1942. Tyskerne tok da italienernes drivstoff og trakk seg tilbake, mens italienerne fortsatte å kjempe.
Det ble opprettet en fallskjermskole nummer to i Viterbo som organiserte en ny fallskjermdivisjon nummer 183. kalt "Nembo" (Nimbus eller regnskyer), mens en planlagt tredje divisjon Ciclone (Syklon) ikke ble opprettet på grunn av freden med de allierte. "Nembo" ble om kvelden 8. september l943 sent til Sardinia fordi man fryktet et alliert angrep der, men divisjonen ble desimert av malaria. Divisjonen ble reorganisert, og sloss i slagene ved Filottrano, Grizzano og i operasjon Herring. Italienske elitesoldater ble sluppet ned i Nord-Afrika i 1943 for å ødelegge amerikanske fly på bakken. Nembo sloss på Sicilia i 1943, og fortsatte å kjempe sammen med tyskerne i Italia som mekanisert infanteri etter at Italia sluttet fred 8. september 1943 i Cassibile med de allierte etter den allierte invasjonen av Sør¬Italia. "Nembo" kjempet bl.a. ved Anzio ved Roma mot den allierte landgangen der i januar 1944 og mot italienske og jugoslaviske partisaner. Etter krigen ble restene av "Nembo" tatt inn i "Folgore". I 1993 ble Nembo forfremmet til regiment, og har fra 1991 deltatt i alle internasjonale oppgaver som Italia har deltatt i. I dag er det to enheter med navnet "Folgore" og med samme emblem. Den ene er fallskjermstyrkene, den andre er en mekanisert infanteridivisjon.
Etter Italias kapitulasjon 8. september 1943 foretok italienske fallskjermsoldater mindre angrep på sine tidligere allierte - tyskerne - i Nord-Italia. Hensikten var å ødelegge kommunikasjoner og sabotere tyske militære forflytninger (Operation Herring). Operation Potato ble utført av italienske fallskjermsoldater med britisk utstyr og under britisk kommando som 1. italienske Special Air Service Regiment. Det ble brukt amerikanske transportfly, og vesentlig foretatt jernbanesabotasje i Nord-Italia. Til tross for de anstrengelsene italienerne gjorde med utvikling av fallskjermer og fallskjermstyrker mellom første og andre verdenskrig, så foretok ikke italienske fallskjermstyrker noen vesentlige luftbårne masseslipp under 2. verdenskrig.
I dag har Italia "Folgore" fallskjermbrigade i Toscana med en fallskjermskole og treningssenter, fire fallskjermregimenter og et regiment med spesialsoldater. I tillegg har Italia "Friuli" luftbåret angrepsbrigade, et alpint regiment og et luftbåret regiment. Folgore har seks bataljoner av regimentstørrelse basert i Livorno, og utstasjonert i Livorno, Pistoia, Siena, Pisa og Legnago. "Folgore" er den største enheten med fallskjermtropper i den italienske hær, den neste er 4. Alpin regiment "Monte Cervino". Folgore opererer som lett infanteri med luftslipp og lufttransport og har moderne og mekanisert utstyr. De har deltatt i internasjonale operasjoner Kurdistan i 1991, Afghanistan og Somalia i 1992 og 1993, i Irak i 2005, i Libanon i august 2007 og i Bosnia, Kosovo, Albania og Øst-Timor.
Se internett: http://www.paradata.org.uk/content/italian-airborne-forces http://www.lonesentry.com/manuals/airborne/italian-parachute http://en.wikipedia.org/wiki/Folgore Parachute Brigade http://www.nationmaster.com/encyclopedia/Folgore-Parachute-Brigae
Referanser
Faye, Axel. "Fallskjermens historie". Oslo 2009. Gjengitt i bearbeidet form med tillatelse.
