Fallskjermens historie - Andre lands utvikling

Fra LMUwiki
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Canada

Canada, som hadde vært involvert i 2. verdenskrig siden 1939, rekrutterte sine første fallskjermsoldater i august 1941. De trente ved den amerikanske fallskjermskolen ved Fort Benning i Georgia i USA. Senere var kanadierne stasjonert ved landingsfeltet Proctor Field ved Shilo i provinsen Manitoba i Kanada. l. kanadiske fallskjermbataljonen ble kjent da den sammen med den britiske fallskjermdivisjonen hoppet i strid ved invasjonen i Normandie 6. juni 1944, og senere i Operasjon Varsity ved nedre Rhinen.

Frankrike

Frankrikes første militære hopp ble utført 17. november 1915. En fransk kaptein ble opplært i fallskjermhopping ved Moskva i 1935. Frankrike hadde sin første bataljon fallskjermsoldater klar i 1938 ved sin skole i Avignon-Pujat, men avdelingen ble nedlagt i 1939. I september 1940 etablerte general Charles de Gaulle 1. luftbårne infanterikompani som ble integrert i Fallskjermavdelingen i oktober 1941. Disse enhetene kjempet som eliteinfanteri på Kreta og i Kyrenaika i Nord-Afrika i juni 1942 sammen med det britiske SAS. Det ble også dannet to enheter som en del av den britiske SAS brigaden. Disse to enhetene var uavhengig av de øvrige franske fallskjermavdelingene frem til 1945. l. franske fallskjermregiment ble opprettet i mai 1943, og 2. og 3. fallskjermregiment ble dannet i juli 1944. Under D-dagen kjempet 1. regiment i Normandie, Bretagne og Provence, mens SAS¬avdelingen kjempet i Bretagne og Loire-området.

Etter 2. verdenskrig ble det opprettet mange franske fallskjermavdelinger så som kolonibataljonen i Vannes-Meucon, Metropolitan avdelingen, Koloni fallskjermsoldatene og Fremmedlegionens fallskjermsoldater i bl.a. Djibutti i Afrika. I 1954 ble det dannet en ny avdeling i Viet Nam.

Mellom 1945 og 1954 ble det foretatt 150 forskjellige fallskjermangrep i Indokina. 5 av dem var større masseslipp mot Viet Minh. I mars 1954 brukte franskmennene et stort antall fallskjermsoldater fra bl.a. den franske fremmedlegionen i et forgjeves forsøk på å unnsette den omringede garnisonen sin ved Dien Bien Phu i Fransk Indokina Franskmennene holdt stedet i 4 måneder, men måtte til slutt overgi seg da de manglet tyngre utstyr.

Alle de franske fallskjermbataljonene ble regimenter mellom 1954 og 1956, unntatt kommandoavdelingen. I Algerie ble brukt helikoptre for transport av fallskjermsoldatene. I 1956 ble alle fallskjermavdelinger samlet i to divisjoner, 10. og 25. fallskjermdivisjonene. Etter at kampene sluttet i Algerie ble begge divisjonene oppløst og innlemmet i den franske lette divisjon, som ble 11. fallskjermdivisjon i 1971, som igjen ble 11. fallskjermbrigade i 1999.

Under krisen i Midt-Østen i 1956 hoppet britiske og franske fallskjermstyrker sammen i Egypt for å sikre Suez-kanalen.

Tyrkia

Tyrkia besatte den nordlige tredjedelen av øya Kypros 20. juli 1974 ved hjelp av fallskjermtropper etterfulgt av landstigning fra sjøen.

Spania

Spania hadde tidligere plassert sin fremmedlegion og dets fallskjermsoldater i El Ajun i tidligere Spansk Sahara. Da Spania trakk seg ut derfra, ble fallskjermstyrkene stasjonert utenfor Las Palmas på Gran Canaria på Kanariøyene.

Sverige

Den svenske Fallskårmsjägarskolan (FJS) ved Karlsborg ved innsjøen Vättern i Västergötland ble etablert i 1952 etter mønster av fallskjermavdelingen i det britiske SAS. Hensikten med de svenske fallskjermjegerne er først og fremst etterretning, og dernest sabotasje og taktisk avledning. De er vanligvis organisert i 6-manns lag. Jegerne har rødbrun beret og har vært brukt som elitesoldater i Afghanistan i 2002, i Kongo 12003 og i Kosovo.

Norge

Den norske Hærens Jegerkommando kan spore sin historie tilbake til 2 verdenskrig, hvor nordmenn tjenestegjorde i Special Operations Executive (SOE)/Kompani Linge i Skottland. Nordmenn tjenestegjorde også i Independent Parachute Coy No l og Commandos. Men den største fallskjermavdelingen var F kompaniet ved den Norske Brigade i Skottland. Kompaniet samarbeidet nært med de britiske 1. og 9. Airborne Divisions, men ble av norske myndigheter ikke tillatt brukt i krigsoperasjoner. 2 tropper fra F kompaniet skulle i mars 1945 brukes til å stenge Nordlandsbanen. Bare forpartiet på 16 mann kom seg ned før det satte inn med dårlig vær i en lang periode. Forpartiet holdt jernbanen avskåret kontinuerlig fram til fredsslutningen 8. Mai 1945!

Arven fra disse enhetene er tatt med videre og Forsvaret startet froskemannutdannelse i 1954 og opprettet senere Hærens Fallskjermjegerskole (HFJS) 25. mars 1962 på Trandum ved Gardermoen. Fokus var innledningsvis på fallskjermutdanning til enkelte personellkategorier i Forsvaret, deretter ble Fallskjermjegertroppen etablert i 1965. Personell fra denne troppen ble tillagt Jegerkommando 1 i mobiliseringshæren. HFJS skiftet i 1971 navn til Hærens Jegerskole (HJS) for å signalisere og vektlegge jegertjeneste. På bakgrunn av internasjonal terrorisme og utviklingen av Norges oljevirksomhet på kontinentalsokkelen, besluttet regjeringen i 1979 å opprette en anti-terror kapasitet i Forsvaret. Denne oppgaven ble tildelt HJS, og Forsvarets Spesialkommando (FSK) ble etablert i 1982 som en del av HJS. Fra midten av 90-tallet ble det fokus på deltagelse i internasjonale operasjoner. For å vise at avdelingen i tillegg til styrkeproduksjon også var en fredsoppsatt operativ avdeling, byttet avdelingen navn til Hærens Jegerkommando (HJK) i 1997. Samme år flyttet HJK fra Trandum til Rena i Østerdalen, hvor enheten er lokalisert i dag.

FSK/HJK har gått i fra å være en kadre og utdanningsavdeling for fallskjermjegere til mobiliseringshæren, til i dag å være en profesjonell avdeling med en betydelig erfaring, robusthet, kompetanse og kapasitet. Avdelingen har flere ganger deltatt i internasjonale operasjoner bl.a. i Kosovo og Afghanistan og har fått anerkjennelse i inn- og utland for denne innsatsen. FSK/HJK har i dag betydelig støtte og tiltro fra både politisk og militær ledelse. Stortinget har vedtatt at spesialstyrkene ikke bare skal vedlikeholde, men også forsterke sine kapasiteter. FSK/HJK rekrutterer, velger ut og utdanner fallskjerm- og spesialjegere, og gir tilleggsutdannelse til offiserer fra Hæren og Forsvaret for øvrig. FSK/HJK har både nasjonal og internasjonal beredskap for spesialoperasjoner generelt, og for kontra-terror operasjoner spesielt. Videre er FSK/HJK våpenskole i Hæren med fagansvar for all fallskjerm- og spesialjegertjeneste, samt fallskjerm og kontra-terror tjeneste i Forsvaret. FSK/HJK er en Nivå 2 avdeling og egen driftsenhet i Forsvaret (DIF), og er dermed direkte underlagt Generalinspektøren for Hæren.

Zacharias Backer - "Zachen" (26/2-1930 til 17/1-2003) var som oberstløytnant sjef for Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) 1975-1979. I 1997 var han som oberst sjef for Norbatts kontingent III og også sjef for Den norske FN-styrken i Libanon (Norcontico) som oberst II. Der innførte han en mildere tone i den norske kontingenten, og overfor befolkningen som ble roet ned. Dette mislikte "de høye herrer", og den populære "Zachen" ble avløst. Han deltok i utallige FN-oppdrag og i Koreakrigen. I 2002 ble han tildelt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner m/laurbærgren for tjeneste i Tysklandsbrigaden, NORMASH, UNEF, UNMOGIP og UNIFIL. Han representerte Røde Kors/Røde Halvmåne ved flere anledninger i internasjonale fora/delegasjoner, bl.a. som sjefsdelegat i Libanon i 1993. I 1997-98 ledet han Røde Kors-føderasjonens arbeid i Afghanistan.

Backer var grunnlegger av og første formann i fallskjermseksjonen i Norsk Aero Klubb fra desember 1963. Før dette ledet han Fallskjermkomiteen NAK fra 1960. Han ble tildelt NAKs sølvmedalje i 1973. "Zachen" er den norske fallskjermsportens far og var den første Stormester i Fallskjermklubben NAK, senere fallskjermseksjonen i Norges Luftsportforbunds (F/NLF) æresorden "Den Gyldne Kalott". Den neste Stormester var Eilif J. Ness som var meget aktiv i utviklingen av FAI's (Federation Aeronautique Internationale) regelverk for fallskjermsporten, og fremmet særlig formasjonshopingen i Norge.

Referanser

Faye, Axel. "Fallskjermens historie". Oslo 2009. Gjengitt i bearbeidet form med tillatelse.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
I fokus nå