Et nytt flyvåpen

Den første norske skvadronen i eksil ble dannet høsten 1940: Sjøflyskvadronen 330 med Northrop torpedofly stasjonert på Island. Skvadronen skulle vokte Nord-Atlanteren mot tyske ubåter og overflateskip som truet konvoifarten mellom Nord-Amerika og Storbritannia/ Murmansk. Så snart britene kunne avse fly, ble det dannet flere skvadroner med base i Storbritannia. Den første jagervingen, 331 skv. ble opprettet i juli 1941. Snart fikk den følge av 332 skv., begge etter hvert utrustet med Spitfire jagerfly. De to skvadronene ble fra slutten av 1943 til sammen 132 (Norwegian) Wing og stasjonert på RAF-basen North Weald nordøst for London. Norges andre maritime skvadron, 333 skv., kom i 1943. Den ble oppsatt på Woodhaven i Skottland med Catalina flybåter og Mosquito jagerbombere. Marinens og Hærens Flyvevesen fikk en felles overkommando i 1941: Flyvåpnenes Felleskommando. I 1944 ble de to formelt slått sammen til Luftforsvaret. Luftforsvaret ble ledet av Hjalmar Riiser-Larsen. Bjarne Øen ble stabsjef og Ole Reistad fikk kommandoen på Little Norway. Felleskommandoen inngikk en avtale med britene om at Norge selv skulle administrere og trene de norske skvadronene. De skulle være operativt underlagt det britiske flyvåpen, RAF. I tillegg til 132 Wing og de maritime skvadronene tjenestegjorde norske mannskaper i andre RAF-avdelinger: Ferry Command fraktet nye fly fra USA til Europa og Bomber Command bombet de tyskokkuperte områdene. RAF opprettet også etter initiativ fra Norge en egen Stockholms-rute til de norske polititroppene og offentlige organer som etter hvert ble etablert i Sverige.