Den kalde krigen begynner

Øst for Norge lå det kommunistiske Sovjetunionen, og det brygget opp til en ny konflikt mellom de vestallierte med USA i spissen, og Sovjet. I Øst-Europa hadde sovjetinspirerte regimer blitt innsatt i årene etter 1945. Store sovjetiske styrker sto i disse landene. Tyskland hadde blitt delt i en sovjetkontrollert og en vestlig kontrollert sone. Nordmenn flest ville helst tilbake til den gode gamle nøytraliteten, hvor stormaktenes spill ikke angikk oss. Stortinget bestemte at Sovjet var en så stor fare at den gamle nøytralitetslinjen ikke lenger var holdbar. Norge gikk derfor med i den nyopprettede Atlanterhavspakten i 1949, sammen med USA, Canada og det meste av Vest-Europa.

I begynnelsen var Atlanterhavspakten - NATO, primært en politisk forsvarspakt. Den var en form for forsikring om at medlemslandene, og spesielt USA, skulle komme hverandre til unnsetning i tilfelle et sovjetisk angrep. Likevel ble det de enkelte medlemslandenes oppgave å sørge for troverdige forsvar av seg selv. I Norge betød dette at store midler måtte settes av til forsvarsformål, til tross for behovet for gjenreisning.

I 1950 invaderte det nylig komunistiske Nord-Korea sin nabo i sør. Kombinert med den aggressive sovjetiseringen av Øst-Europa, førte det til at USA bevilget 80 milliarder $ til opprustning av de militære styrkene i NATO-landene, og en koordinering av disse styrkene slik at de kunne møte en eventuell sovjetisk trussel som en enhet. Det nye jernteppet delte Europa i to. Norge viste seg å ligge en sentral og utsatt posisjon langs denne delelinjen.

Referanser

Kleve, Karl L. "Vekst og velstand i skyggen av den kalde krigen".Norsk Luftfart gjennom 100 år, (2005). Norsk Luftfartsmuseum 2005. Gjengitt med tillatelse.