De Havilland DH.82 "Tiger Moth"

Ny Moth-variant

En DH.82A "Tiger Moth"

Samtidig som den første serien på 10 "Standard Moth" var under lisensproduksjon ved Hærens Flyvemaskinfabrikk på Kjeller, så en ny Moth-variant dagens lys ved De Havilland-fabrikken i England. Høsten 1931 fikk en representant fra Hærens flyvåpen ordre om å reise til fabrikken for å prøvefly nyskapningen, med betegnelsen DH.82 "Tiger Moth". I løpet av 1931/32 ble det bestemt at man ikke skulle bygge flere "Standard" ved Kjeller flymaskinfabrikk, men heller gå inn for nyskapningen DH.82 "Tiger Moth". Lisensrettigheter og tegninger beløp seg til kr 15.902,99, og en serie på 17 fly ble dermed påbegynt. En del av malene fra DH.60M kunne benyttes, idet skrog og rorflater var svært like.

Flyet var en videreutvikling av DH.60M "Moth", som Hæren allerede hadde 13 stykker av i sin tjeneste. Forandringene besto hovedsakelig i at øvre vinge og stagene til senterseksjonen var flyttet 24 tommer fremover. For å unngå at senteret for løftekreftene ble for langt fremme i forhold til flyets tyngdepunkt, hadde begge vingepar fått en svak pilform bakover. Årsaken til denne forandringen var et krav om at instruktøren i fremre cockpit skulle ha bedre muligheter til å hoppe ut i fallskjerm hvis nødvendig. På DH.60M var vingestag (kabanen) og øvre vinge m/bensintank nemlig plassert over fremre cockpit. Videre var flyet utstyr med en sterkere motor av typen "Gipsy-III" med 4 - hengende sylindre (DH.82). I store trekk var det en "Gipsy-I" motor som var snudd på hodet, med nødvendige endringer i konstruksjon for olje og smøre systemet. Endringen besto videre i lavtrykkshjul med mindre diameter. Forøvrig var skroget identisk med DM.60M "Standard Moth", dvs stålrørskropp og vinger av trekverk trukket med duk. Resultatet av prøveflygingen, ble at flytypen ble anbefalt til erstatning for "Standard Moth", som skole og observasjonsfly i Hærens flyvåpen. De totale utgiftene for 17 fly og 20 motorer beløp seg til kr 378.014,96, dvs ca kr 21.100,- pr fly.

DH.82A

Fra Hærens Flyvemaskinfabrikk på Kjeller

Da flyene var ferdig ble 15 fly fordelt til Flyveskolen og 2 til flyfabrikken. For budsjettåret 1932/33 ble det bestemt å sette i gang bygging av ytterligere 20 fly, men med en "Gipsy Major"-motor på 130 hk. Denne varianten fikk derfor betegnelsen DH.82A. Dette byggeprogrammet var et ekstra ordinært tiltak i tillegg til produksjonen av Fokker CV speiderfly, for å sikre kontinuerlig drift ved fabrikken inntil man kunne komme i gang med seriebygging av jagerfly. Disse 20 "Tiger Moth", ofte feilaktig kalt "MothMajor" innen Hærens flyvåpen pga "Major"-motoren, ble ferdig våren 1935. Fordelingen ble slik:

• 10 stk til Flyvebataljonen
• 6 stk til Flyveskolen
• 4 stk til Trøndelag Flyveavdeling.

I skriv av 2.4.36 approberte Forsvarsdepartementet at det kunne bygges ytterligere en "Tiger Moth". Den 29.3.36 havarerte nemlig Widerøes Moth, LN-BAE på Grorud. Selskapet fikk tillatelse til å kjøpe 1 "Standard Moth" (nr 109) fra Hæren som erstatning. Salgsummen, kr 7.300.- ble ført til inntekt for fabrikken. Dette nye flyet, (reg nr 201) ble utstyrt med metallpropeller istedet for den vanlige trepropellen, noe som ga en spesiell hissig klang. Flyet fikk også bremser på hovedhjulene og svingbart halehjul i stedet for halespore. Dette var en forbedring som gjorde sin nytte når en skulle lande på små jorder. Flyet var ferdig høsten 1937, og dette var den siste av 38 "Tiger Moth"-fly. Tidlig i 1934, mens "Tiger Moth" nr 159 var ved Kjeller flyfabrikk, ble det utlånt til Marinens Flyvevæsen. Det ble påmontert flottører av fabrikat Short Brothers. Hensikten var å prøve Hærens "Moth"-fly som treningsmaskin for Marinen. Da prøvene var avsluttet, konkluderte marinen i en uttalelse at det burde bli på tale å anskaffe denne typen.

En kuriositet må nevnes om den samme "Tiger Moth". I 1936 ble den modifisert for bruk av daværende sjef for Hærens Flyvåpen, oberst Trygve Klingenberg. Vedkommende hadde som ung flyver et alvorlig havari, hvor han fikk skadet det ene benet såpass at det ble stivt. Dette gjorde det svært vanskelig å fly. Da "Tiger Moth" kom, ville vedkommende begynne å fly igjen. Flyfabrikken satte da på en spesiell bøyle på den ene pedalen, og fjernet den andre. Derved kunne sideroret opereres ved å skyve og trekke pedalen frem og tilbake med det rørlige benet, mens det andre stive benet var i ro : Slik kunne sjefen for Hæren Flyvåpen likevel fly sin "Tiger Moth" alene.

Treningsfly

Mønstring i 1935

Flytypen ble i første rekke benyttet som treningsfly, hvis hovedformål var å lære elevene selve flykunsten. Enkelte fly ble utstyrt for spesielle treningsøyemed eller oppdrag. Det var bl a for:

• blindflyging, med ekstra instrumenter og hette over elevens cockpit.
• nattflygingsutstyr, lanterner på øvre vinge og belysning i cockpit. En propelldrevet generator ble da montert mellom understellsleggene og en "Nife"-akkumulator montert i bagasjerommet. Når lysene begynte å bli svake, måtte man ned. Som regel var man ikke lenger unna på nattestid enn at man kunne se "de kraftige" lysene på Kjeller flyplass. Selve flyet hadde ingen landingslys.
• Skytefly. Fly nr 165 ble utstyrt med en 0.303 Colt mitraljøse av samme type som i Fokker CVE/D. Våpenet var plassert mellom stenderne i kabanen med siktet midt over motoren, Colten var synkronisert ved hjelp av et mekanisk gear koplet til kamakselen på motoren og skjøt gjennom propellerområdet. Denne løsningen var bl a utviklet av senere generalmajor Motzfeldt.
• Bombefly. Fly nr 129 ble sogar utstyrt med utstyr for bombeslipp. 4 småbomber kunne utløses separat, og dette ble bl a demonstrert under vinterøvelsen på Kongsvinger i 1934.
• Fotofly. Flere maskiner ble utstyrt med fastmontert Zeiss kamera, som kunne fotografere i fartsretning.
• Slepemålsfly for luftvernartilleriet i Stavern.

Rekkevidden på flyet kunne økes betraktelig ved å sette inn en ekstra bensintank på hhv 170 og 45 liter i fremre cockpit. Innholdet måtte håndpumpes av flyveren over (flyets tank på 81 liter, som var plassert midt mellom øvre vingepar. Når ekstratankene var montert, måtte samtidig oljetanken til "Gipsy-III"-motoren byttes ut med en større tank.

Vinterflyging

En Tiger Moth på skiunderstell ved Kjeller

Til sine tider var et fly utlånt for såkalte aerologiske oppstigninger for meteorologisk institutt. Såkalte barografer ble montert på vingestenderne. Rittmester Normann sto for disse flyvningene, som pågikk flere ganger pr uke, og opp til 5000 m høyde. Vinterflyging var et problem for både flyvere og bakkepersonell. Motoren måtte enten holdes varm under bakkeopphold, eller så måtte oljen tappes av like etter landing og helles på igjen før start. Den var da på forhånd kokt opp nesten til kokepunktet hvis natten hadde vært spesiell kald. Ved beredskap og når flyet skulle være klare til start på kort varsel, brukte man et "Dalli"-apparat. Et brennbart stoff formet som en mursten, ble plassert i en perforert beholder og hengt under motoren. 3 slike kunne brenne etterhvert og holde motoren varm fra kl 1700-0700 når tjenesten begynte. En presenning ble lagt rundt motor og "Dalli"-apparatet for å holde på varmen. Etter flyskolens vinterøvelse i 1938, ble det besluttet at man måtte gå til anskaffelse av innelukkede treningsfly. Disse var tenkt skulle tjene som en overgang til Gladiator-jagerne, som snart skulle komme.

Om vinteren var flygerne kledd med foret flydress, hansker, skinnlue og ansiktsmaske. En stor kar fylte snart hele cockpiten, og måtte i verste fall fly med de små side/klappdørene åpne for å få albuerom!

Aprildagene

Fra 1932 til 1939 havarerte 11 av de 38 ”Tiger-Moth”-ene. En del av disse ulykkene endte med at både pilot og elev/passasjer mistet livet. Den 9. April 1940 var flyene fordelt til følgende avdeling:

• 10 stk Flyvebataljonen
  • 2 stk - Bombevingen, Sola
  • 2 stk - Jagervingen, Fornebu
  • 1 stk - Speidervingen, Kjeller
  • 5 stk - Garnisonsvingen, Gardermoen
• 15 stk - Flyskolen
• 2 stk - Kjeller flyfabrikk
• 1 stk - Trøndelag flyavdeling
• 1 stk - Hålogaland flyavdeling

I aprildagene ble flyene brukt til kurerflyging. Da kapitulasjonen var et faktum, dro 7 av flyene over til Sverige. Ett fly kom seg over til Finland (reg nr 159), hvor det senere ble benyttet i "fortsettelseskrigen" i 1941. De resterende ble bombet/krigsskadet. Det kan videre nevnes at "Tiger Moth" flyene fra HFA ble benyttet til nøytralitetsvakt langs grensen mot Finnland i 1939/40.

Farger og merking

Når det gjelder farger og merking, var flyene malt olivengrønne med nasjonalfargede bånd på sideror og over øvre og under nedre vingepar. Registreringsnummeret var malt i hvitt. Det var imidlertid ett unntak "Tiger Moth" nr 171 var aluminiumsfarget og hadde et nasjonalfarget bånd rundt bakkroppen. Dette flyet var reservert sjefen for Garnisonsvingen, kapt Clason. "Sølvmothen", som den ble kalt, fløy ofte bataljonsjefen, maj H C Norby på inspeksjoner, og dette flyet skilte seg markert ut fra de andre pga sin skinnende farge.

Disse flyene ble svært populære her i landet, da de stilte små krav til flyplassene, og fordi de var velegnet til kunst og snittflyging. "Tigrene" var de eneste skole og treningsfly som ble brukt av Hærens Flyvåpen frem til 1940.

Utstillinger

To fly er bevart og står utstilt ved Forsvarsmuseet. Et er utstilt ved Luftforsvarsmuseet i Bodø. Det er merket med serienummer 141, som et av de originale norske, da det ble overført fra England i sin tid og benyttet som instruksjonsmateriell ved LTS Kjevik. Dette flyet har aldri fløyet i Norge. Det andre flyet står på Forsvarsmuseet på Akershus festning. Flyet, med registreringsnummer 151, evakuerte til Sverige 15 april 1940. Med Norsk Fly historisk Forening som en drivende faktor, og kr 15.000 fra Norsk Kulturråd, ble kjøp og hjemføring av dette flyet et faktum. Ved hjelp av Luftforsvarets C130 Herkules ble flyet transportert til Norge 5 mai 1971. Etter omfattende restaureringsarbeide sto maskinen utstillingsklar 8 mai 1975. Den kan nå beskues av alle, slik den var i aprildagene 1940.