DNL
Lufttrafikkommisjonen av 1930 foreslo dannelsen av et nasjonalt luftfartsselskap. Med det som bakgrunn besluttet skipsreder Fred Olsen & Co i 1933 å utvide virksomheten også til flyging. Det Norske Luftfartselskap A/S (DNL) ble overtatt og aksjekapitalen utvidet. Hjalmar Riiser-Larsen ble tilsatt som leder.
DNLs konsesjonssøknad inneholdt betraktninger om utbyggingen av et luftnett i Norge. Selskapet søkte konsesjon og statsbidrag for ti år, og forutsatte landflyplasser på de aktuelle anløpsteder, Sola, Bergen og Ålesund, samt radioanlegg og meteorologisk tjeneste – innen ruteoppstart 1.5.1935. Den 11. april 1935 forelå konsesjonen som ga DNL enerett til utenlands- og innenlandsruter i ti år. Men en årlig statsstøtte ble ikke vedtatt, kun 300 000 til forsøksdrift første året. 11. juni var DNL på vingene. To fly var anskaffet, ett til passasjerruten mellom Oslo og Bergen, og ett til en postrute til Tromsø.
Landflyplasser var en forutsetning for utviklingen av flyruter til utlandet. DNL var pådriver i denne prosessen og kontaktet Oslo kommune om utbygging av Fornebu. Kommunen skulle betale landflyplassen, mens DNL skulle "besørge den daglige administrasjonen av stedet". Flyplassene Sola og Kjevik var viktig for rutene til henholdsvis Newcastle/Aberdeen og Amsterdam. DNL utvidet flypark og rutetilbud slik at en i 1939 hadde full rutedekning langs kysten fra Oslo til Tromsø med lokale flyruter i Lofoten/Vesterålen og en postrute til Kirkenes. I tillegg var det ruter til Amsterdam, København, Stockholm og Newcastle i samarbeid med utenlandske flyselskaper. DNL opprettholdt trafikken i Norge fram til april 1941. I november 1945 kom Norges Luftfartsstyre med en innstilling om hvordan norsk luftfart skulle drives. Norsk sivil flyging skulle snarest overtas av et nasjonalt privat selskap under statskontroll. Samtidig ble det startet aksjeinnbydelse for Det Norske Luftfartselskap A/S. Juridisk sett var dette et nytt selskap, det ”gamle” DNL ble beholdt av Fred Olsen under navnet Fred Olsens Flyselskap.
Selskapet fikk tilbake to av sine fly fra før krigen. I tillegg kjøpe man ombygde militære fly, samt tre nye. DNL fraktet 47000 passasjerer i 1946, en trafikkøkning på 12 ganger 1939-nivå. Før krigen hadde det vært samarbeid mellom flyselskapene i Norge, Sverige og Danmark om drift av transatlantiske ruter. Allerede 2. juli 1946 ble det undertegnet en samarbeidsavtale om flyging på transatlantiske ruter og dannelsen av et konsortium med deltakelse 2/7 fra Norge, 2/7 fra Danmark og 3/7 fra Sverige. Konsortiet fikk navnet "Scandinavian Airlines System".
