Aldri mer 9. april
Da krigen tok slutt skulle Norge gjenoppbygges. Behovet for jagerfly ble nå mindre. I løpet av 1945 ble hele 132 Wing lagt ned. Men transport var det stort behov for: Personell og post skulle fraktes, nordmenn i eksil skulle hjem og Finnmark skulle befolkes igjen. Luftforsvarets transportfly og de maritime flyene ble viktige. Det fantes ingen sivil lufttrafikk i Norge ennå. I samarbeid med britiske militære styrker som sto i Norge ble det opprettet flyruter mellom en rekke steder i Norge. To transportskvadroner ble satt opp på Bardufoss og ved Skattøra i Tromsø. Så lenge sovjetiske styrker fortsatt sto i Øst-Finnmark ble det viktig å bygge ut norsk tilstedeværelse i nord. Finnmark hadde blitt utsatt for de største ødeleggelsene, og en gjenoppbygging her fikk høy prioritet.
Den tyske satsingen på utbygging av flyplasser i Norge under okkupasjonen var viktig. Men de tyske flyplassene var på ingen måte ferdige, så rutetrafikken ble vanskelig å opprettholde, og ble delvis innstilt utpå vinteren 1945/46. Til tross for behovet for lufttransport, måtte Luftforsvaret reduseres og omstilles til fredstid. Støtet til mange av endringene kom utenfra Forsvaret: Arbeiderpartiet hadde sittet med makten i Norge ved krigens utbrudd, og partiet dominerte det politiske landskapet i Norge i enda sterkere grad etterpå. De ledende politikerne fra førkrigs-Arbeiderpartiet ble skjøvet ut. Inn kom nye krefter som med stor iver ønsket å gjenoppbygge Norge etter planøkonomiske prinsipper. Den nye Forsvarsministeren ble den 30-årige lederen for Hjemmefronten Milorg: Jens Chr. Hauge. Han kom raskt i konflikt med de gamle lederne i Forsvaret som ville bygge videre på de forsvarspolitiske prinsippene fra mellomkrigstiden. En etter en tok de gamle lederne sin hatt og gikk, deriblant Luftforsvarets mektige mann Hjalmar Riiser-Larsen. Hauge fjernet stillingen som Forsvarssjef, og innsatte i stedet en ny ledelseskvartett med seg selv som den dominerende skikkelsen. Han ville bygge et moderne høyteknologisk Forsvar. Forsvaret skulle være et teknologisk lokomotiv i moderniseringen av norsk samfunns- og næringsliv. Luftforsvaret ble en viktig forsvarsgren i dette, i motsetning til den svake posisjonen våre luftstyrker hadde hatt i førkrigsforsvaret.
Referanser
Kleve, Karl L. "Vekst og velstand i skyggen av den kalde krigen".Norsk Luftfart gjennom 100 år, (2005). Norsk Luftfartsmuseum 2005. Gjengitt med tillatelse.
